Konseptet med kapasitetsmarked har vært under diskusjon i Tyskland i mer enn et tiår og har vært en del av flere regjeringsinitierte høringsprosesser. Den nåværende administrasjonen har tatt opp temaet igjen innenfor plattformen «Climate Neutral Power System» og diskutert alternativer og erfaringer bredt med relevante markedsaktører. Finans- og klimadepartementets (BMWK) innstilling som ble presentert i august er et direkte resultat av denne prosessen og inkluderer forslag til utforming av et nasjonalt kapasitetsmarked.
Parallelt lanserte regjeringen våren 2023 det juridiske grunnlaget for en såkalt «kraftverksstrategi» som et forberedende element i kapasitetsmekanismen. Dette steget var nødvendig ettersom den akselererte utfasing av kull krever kortsiktige tiltak for å sikre en stabil forsyning samtidig som klimaet beskyttes.
Strategien deler kraftverkene inn i to kategorier som adresserer den tosidige utfordringen med avkarbonisering og forsyningssikkerhet: «avkarboniseringspilaren» og “forsyningssikkerhetspilaren”.
“Avkaboniseringspilaren” foreslår bygging av 5 GW nye hydrogenklare kraftverk og konvertering av eksisterende gasskraftverk til mulig hydrogenproduksjon tilsvarende 2 GW. Disse kraftverkene vil ikke delta i kapasitetsmekanismen.
De 5 GW med nye gasskraftverk som skal delta i kapasitetsmekanismen, faller under den andre kategorien kalt «sikkerhetspilaren». Den nåværende årlige toppbelastningen i Tyskland er rundt 80 GW, og den sikrede kapasiteten er like under 90 GW. Det må bemerkes at den sikrede kapasiteten forventes å bli redusert til 66 GW innen 2030. Derfor er sikkerhetspilaren avgjørende for kraftmiksen på kort sikt. Kraftverkene under sikkerhetspilaren er ikke forventet å bidra til avkarbonisering, og finansieringen deres er begrenset til CAPEX (investeringskostnader). Det er ingenting eksplisitt nevnt om hvorvidt og når de må være hydrogenklare, og om det i det hele tatt vil være et krav. Compliance-prosessen med EU om statsstøtteregelverket er nesten ferdig.
For den samlede kapasitetsmekanismen foreslår regjeringen fire alternativer: sikringsforpliktelse, sentralisert kapasitetsmarked, desentralisert kapasitetsmarked og det kombinerte kapasitetsmarkedet.
I sin rapport «Framtidens elektrisitetsmarked» foreslår BMWK å kombinere den sentraliserte og desentraliserte tilnærmingen og omtaler dette som et «Kombinert kapasitetsmarked».
Departementet foreslår at kapasitetsmarkedet bør ha et sentralisert element. De sentraliserte komponentene inkluderer sentralt organiserte anbud på sikret kapasitet, som vil gjøre det mulig for vellykkede budgivere å motta en årlig kapasitet over hele kraftverkets levetid. Målet med denne tilnærmingen er å stimulere interessen til kraftverksoperatører, spesielt de som har lengre tilbakebetalingstid på grunn av høye kapitalbehov.
De desentraliserte komponentene inkluderer rollen til balansesansvarlige, som forventes å dekke sin toppbelastningskapasitet enten ved å kjøpe sertifikater eller ved å levere kapasiteten selv. Denne bestemmelsen er rettet mot investorer med kortere tilbakebetalingshorisont enn lagringskapasitet.
Implementeringen av en slik kombinert kapasitetsmekanisme forventes å være komplisert da denne typen kapasitetsmekanisme ikke eksisterer andre steder. Frankrike har en desentralisert kapasitetsmekanisme, mens alle andre land har en sentralisert. Dette kan også forlenge de tyske forhandlingene med EU. Detaljer om den spesifikke utformingen av anbudet, detaljer om anbudene i den sentraliserte komponenten, samt størrelsen på straffen balansesansvarlige forventes å møte hvis de ikke klarer å sikre tilstrekkelige sertifikater, er fortsatt usikre.
Det europeiske kraftmarkedet vil følge utviklingen av den foreslåtte kapasitetsmekanismen i Tyskland nøye, og dersom den implementeres vellykket, kan dette bli et banebrytende initiativ for andre EU-land.
