Regjeringens forslag om å senke nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft skapte mye engasjement da det ble foreslått i oktober 2025. THEMA gjorde detaljerte analyser av ulike konsekvenser av forslaget i forbindelse med høringen. Her gir vi et sammendrag av konklusjonene. Våre oppdragsgivere har vært Småkraftforeninga og Fornybar Norge. Du kan lese hver enkelt analyse i linkene under saken.
I motsetning til formålet med forslaget, kan grunnrenteskatt svekke investeringsincentivene i ny småkraft
Hovedformålet med forslaget er, ifølge høringsnotatet, å legge bedre til rette for god ressursutnyttelse. Begrunnelsen er at dagens grense gir selskapene incentiver til å installere lavere ytelse enn det som er teknisk mulig, for å komme under terskelen.
De fleste småkraftverk må betale leie for fallrettigheter. Falleie er en relevant kostnad for småkraftverk som ikke er fradragsberettiget i grunnrenteinntekten. Konsekvensen er at skatten i praksis ikke er investeringsnøytral. Vi estimerer at manglende fradragsrett for falleie medfører at om lag 1,7 TWh av småkraftpotensialet, som ellers ville vært lønnsomt å bygge ut, ikke realiseres. I tillegg pådrar selskapene seg kostnader til prosjektutvikling og enkelte administrative kostnader som heller ikke fullt ut er fradragsberettiget.
I tillegg medfører forslaget betydelige verdioverføringer i eksisterende kraftverk
Uavhengig av om formålet med forslaget er bedre ressursutnyttelse eller proveny, er fordelingsvirkningene betydelige. Vi estimerer en netto verdioverføring til staten på om lag 18 milliarder kroner, som følge av økte inntekter fra grunnrenteskatten, fratrukket redusert skatt på alminnelig inntekt (som følge av naturressursskatten) og reduserte verdier av statlig eierskap i småkraftverk.
Kommunenes verdier anslås å bli om lag halvert, ettersom verditapet på kommunalt eierskap i småkraftverk er betydelig større enn økningen i inntektene fra naturressursskatten. Fylkeskommunene påvirkes i liten grad, fordi økte inntekter fra naturressursskatten i stor grad motsvares av verdifallet i fylkeskommunalt eierskap i småkraftverk. For grunneierne innebærer forslaget et verdifall i eierskap på om lag 5 milliarder kroner, gitt uendret falleie.
Analysen viser at det er betydelige verdier i dagens portefølje av småkraftverk, selv om lønnsomheten i nye investeringer er lav.
For eiere av enkeltkraftverk er en viktig konsekvens at forslaget svekker evnen til å betjene lån og gir økt risiko for konkurs. Vi estimerer at en innføring av grunnrenteskatt gir store fall i egenkapitalverdien for småkraftverk, og at denne effekten er betydelig i alle budområder. For et typisk kraftverk estimerer vi at verdien av egenkapitalen reduseres med 60-70 prosent. Verdireduksjonen er størst for kraftverk med høy gjeldsgrad.
