I slutten av januar møttes energiministrene fra ni nordsjøland i Hamburg for å diskutere fremtidig samarbeid om utvikling av kraftsystemer i nordsjøområdene. Selv om det var bred politisk støtte til ideen om et samarbeid i forkant av toppmøtet, var omfanget av og typen fordeler ved et samarbeid ikke konkretisert.
I forbindelse med toppmøtet ba Ørsted oss gjøre en omfattende analyse som blant annet vurderte de potensielle virkningene av samarbeid om offshore kraftsystemutvikling i Nordsjøen og Østersjøen. Arbeidet kvantifiserte også virkningene av konkrete planlagte og potensielle samarbeidsprosjekter, og vurderte modeller for å realisere slike prosjekter gjennom gjensidig fordelaktige avtaler mellom stater og kommersielle aktører.
Samarbeid er avgjørende for å realisere nye prosjektkonsepter som
- hybridprosjekter, der havvindparker er koblet til flere land, og
- grensekryssende radiale forbindelser, der havvindparker i ett lands farvann er koblet direkte til et annet lands nett.
I analysen brukte vi THEMAs kraftmarkedsmodell til å bestemme optimal systemutvikling i ulike scenarioer med varierende grad av samarbeidsforbindelser. Som en del av denne øvelsen simulerte vi timebasert drift over flere vær- og etterspørselsår frem til 2050.
Den implisitte verdien av å muliggjøre slike samarbeidsprosjekter er betydelig. Samarbeid kan redusere kostnadene for Europas kraftforsyning med 48 milliarder euro i tiårsperioden fra 2040 til 2050 og gjennomsnittlige kraftpriser kan senkes med mer enn 1 euro per megawattime. Besparelsene stammer fra fire gjensidig forsterkende effekter. Nærmere bestemt gjør samarbeid mellom land som grenser til et havområde det mulig å:
- Utvikle de mest kostnadseffektive vindområdene i regionen, i stedet for å begrense investeringene til nasjonalt farvann der forholdene kan være mindre gunstige.
- Redusere våketap — nedgangen i energiproduksjon som oppstår når oppstrøms vindparker forstyrrer luftstrømmen til naboturbiner — gjennom bedre regional arealplanlegging.
- Øke utnyttelsen av offshore overføringskabler, som kan transportere både vindkraft og grensekryssende handelsstrømmer i stedet for å betjene én enkelt vindpark
- Styrke overføringsforbindelsene i det europeiske. kraftsystemet, slik at billigere kraftproduksjon kan fortrenge dyrere alternativer og forbedre motstandsdyktigheten mot vær- og råvareprissjokk.
Funnene fra analysen ble presentert før toppmøtet og var et viktig kunnskapsgrunnlag for diskusjonene på Nordsjø-toppmøtet i Hamburg i slutten av januar. Her undertegnet energiministre fra Tyskland, Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Luxembourg, Nederland, Norge og Storbritannia en felles erklæring der de forpliktet seg til å utvikle opptil en tredjedel av nordsjøområdenes havvind gjennom samarbeidsprosjekter — opptil 100 GW av det totale målet på 300 GW. Erklæringen går lenger enn en enighet om ambisjoner, og presenterer planer for å identifisere relevante prosjekter og forankre offshore-samarbeid i utviklingen av det europeiske kraftsystemet. Den representerer dermed en viktig milepæl i anerkjennelsen av Nordsjøen som en felles energiressurs, snarere enn som et lappeteppe med utgangspunkt i nasjonale farvann.
