Med regjeringens annonsering av Norgespris, en statlig støtteordning som tilbyr husholdningene fast strømpris på 40 øre/kWh eksklusive mva., går strømmarkedet inn i en ny fase.
Ved valg av Norgespris vil forbrukerens prisfølsomhet svekkes og leverandørbyttene forventes å falle ytterligere. Samtidig åpner det seg muligheter for etablerte aktører med sterke kundeforhold og tydelige forslag. I den 10.utgaven av markedsrapport strøm dykker vi ikke inn i markedene for solceller, batterier o.l. – men fokuserer i stedet på politiske støtteordninger for strøm.
Parallelt med Norgespris har andre partier også meldt seg på, blant annet har høyre har lansert Tryggpris, mens FrP har gått for Makspris. Felles for alle forslagene er at de utfordrer dagens markedsmodell. Hvis velgerne får viljen sin, kan ordningen bli varig, sier Lars Tennbakk Bockman fra Fornybar Norge.
Ordningene, som skal skjerme husholdningene for svingninger i strømpriser, lover lavere strømregninger og mer forutsigbarhet. Men bak roen er et kraftmarked i endring. Når strømmen blir billig og stabil uansett markedsvisninger, svekkes forbrukernes insentiver til energieffektivisering og fleksibilitet. For strømsalgsselskapene betyr det at prisen som tradisjonelt har vært en av de viktigste konkurransefaktorene får mindre gjennomslagskraft. Med statlig strømstøtte og prissubsidier vil færre kunder lete aktivt etter den «billigste» avtalen.
Vårens markedsrapport viser en bransje i omstilling. Leverandørbyttene i privatmarkedet har falt til historiske lave nivåer, og spotpriskontrakter dominerer nå hele 95% av markedet. Når initiativer som strømstøtteordninger i tillegg reduserer forbrukernes insentiver til å følge med på strømpriser, forsterkes denne utviklingen ytterligere. Dette kan føre til et mer stillestående marked, hvor det blir vanskeligere for nye aktører å etablere seg i markedet og konkurrere om nye kunder.
For strømselskapene kan Norgespris bety lavere churn rate og høyere volumomsetning hvis forbruket øker – men også økt politisk risiko og press på marginene. Norgespris har gitt strømsalgsselskapene hard medfart på børsen rett etter annonseringen, noe som er et eksempel på hvordan strømsalg påvirkes av økt politisk risiko. Børsnoterte aktører som Elmera Group og Skandia GreenPower opplevde kursfall da forslaget ble annonsert. Flere av selskapene har nedbemannet på grunn av pressede marginer og endrede rammebetingelser. En rekke kraftkonsern har i løpet av de siste årene lagt ned eller solgt seg ut av strømsalg, en utvikling som trolig kommer til å vedvare. Samtidig vokser usikkerheten rundt hvilken rolle strømleverandører vil spille i fremtidenes subsidierte marked. Likevel peker vår analyse på flere forhold som kan bedre inntjeningen for etablerte strømsalgsaktører.
Markedsrapporten Strøm peker også på et skifte i produktutviklingen. Med forbrukernes prisfølsomhet svekket, er det ikke gitt at investeringer i smarthus, dynamiske elbilladere og solceller forblir like attraktivt. Verdiforslaget til teknologifokuserte leverandører kan svekkes. Flere selskaper har investert betydelig i smarte tilleggstjenester de siste årene for å sikre differensiering, men når pris blir mindre utslagsgivende for kundene, blir det også vanskeligere å synliggjøre denne verdien. Samtidig antas det at subsidierte spotpriser vil føre til økt strømforbruk og dermed høyere volumomsetning for strømselskaper – samtidig som insentivene til energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet svekkes. Dette kan bidra til økt effektbruk, noe mange husholdningsforbrukere ikke klarer å skille fra generelt strømforbruk. Når avgifter og nettleie utgjør nærmere 60 prosent av regningen vil aktører som evner å gjøre strømregningen forståelig og redusere den – både når det gjelder å gjøre strømkostnader og nettleie – stå sterkere.
Aktører som tar et helhetlig grep om strømregningen, og hjelper kunden med å navigere både strøm- og nettkostnader, vil ha et klart konkurransefortrinn fremover.
En ting er sikkert: Strømmarkedet er ikke lenger et spill om lavest pris, men om høyeste relevans.
For mer informasjon om rapporten, ta kontakt med Celine Munkeby eller Christoffer Noreng.
