Gass er mangelvare i Tyskland. Etterspørselen etter gass har økt jevnt, noe som har medført høyere priser og en voksende bekymring for gassunderskudd. Samtidig har Russlands struping av gassforsyningen fra øst forsterket bekymringene for gassmangel til vinteren og drevet prisene ytterligere opp.
Tyske og europeiske gassforbrukere har blitt hard rammet av den pågående krisen. Russland har stengt ned de fleste av gassrørledningene, og Nord Stream 1 har bare levert gass tilsvarende 20 prosent av kapasiteten siden slutten av juli 2021. Og det er utsikter til at Russland vil fortsette å begrense gasseksporten til Europa. Tyskland jobber nå aktivt for å fylle opp gasslagrene før vinteren.
Som svar på den reduserte gassforsyningen, fokuserte tyske beslutningstakere i første omgang på hvordan de kunne sikre nok gass fra andre kilder. Bygging av terminaler for å ta imot LNG fikk høy prioritet, og Tysklands energiminister Robert Habeck besøkte Norge, Qatar og De forente arabiske emirater for å forhandle nye forsyningskontrakter. Nå rettes også fokuset mot forbrukersiden. EU-landene er blitt enige om at gassforbruket skal reduseres med minst 15 prosent.
Selv om kraftsektoren bare står for 12 prosent av etterspørselen etter gass, en liten andel sammenliknet med industrien og husholdninger som står for henholdsvis 37 og 31 prosent, er sektoren ofte sentral i debatten rundt hvordan gassforbruket i Tyskland skal reduseres. Årsaken er at redusert gassforbruk til kraftproduksjon er tett knyttet til andre omdiskuterte tema, som utfasing av kjernekraft og kullkraftverk.
Den pågående mangelen på kraftforsyning fra de franske kjernekraftverkene medfører større behov for gass til kraftproduksjon, både i Tyskland og Europa. På grunn av utilstrekkelig kjølevann og sikkerhetsutfordringer ved anleggene, er kun halvparten av den franske kjernekraften i drift. Det er ikke usannsynlig at så mye som 25 prosent av de franske reaktorene heller ikke i 2023 kan produsere elektrisitet. Dersom det skjer, tilsier våre analyser at gassetterspørselen til kraftproduksjon øker med 12 bcm totalt i Europa, og med 1 bcm i Tyskland. Til sammenlikning var det totale gassforbruket i Europa i 2021 cirka 400 bcm, hvorav Tyskland stod for 100 bcm.
Så hvordan man kan redusere gasskraftproduksjonen i Tyskland (se også THEMAs analyse for BDEW fra mars 2022.)? Finansminister Christian Linder (FDP) ber om begrensninger i bruken av gass til kraftproduksjon. Men, med unntak av under ekstreme knapphetssituasjoner, er det ikke mulig å stoppe all gassdrevet kraftproduksjon. For det første produserer gasskraftverkene i tillegg til strøm også varme som brukes i industrien og husholdningene. Denne varmen er det vanskelig å erstatte på kort sikt. For det andre er gasskraftverkene en sikker forsyningskilde. Uten gasskraftverkene øker sannsynligheten for kraftmangel til vinteren.
På bakgrunn av den sviktende forsyningen fra fransk kjernekraft har vi gjennomført nye simuleringer for å estimere hvordan ulike tiltak påvirker gassforbruket i kraftsektoren. Vi har undersøkt følgende tiltak:
- Gjenoppstart av tyske olje-, kull og brunkullkraftverk, slik det nå diskuteres. Dette innebærer gjeninnføring av reservekapasitet til markedet, samt fortsatt drift av anlegg som det var planlagt å stenge i 2022 og 2023.
- Fortsatt drift ved de tre gjenværende kjernekraftverkene i Tyskland.
Politikerne er spesielt opptatt av om fortsatt bruk av kjernekraft kan spare gass. Analysene viser at et ensidig fokus på det tyske markedet ikke er tilstrekkelig for å svare ut tiltakenes betydning for gassforbruket. Det europeiske kraftmarkedet er tett integrert, og strøm flyter i stor skala på tvers av landegrensene. Krafteksport og-import vil trolig fortsatt være et viktig aspekt å hensynta fremover. Per i dag er det ikke noen debatt i Tyskland om å begrense krafteksporten.
Figuren under viser resultatene av vår analyse av hvor mye gass som kan spares ved hjelp av de ulike tiltakene i 2023. Modelleringen viser at samtidig som begge tiltak medfører redusert gassforbruk til kraftproduksjon, skjer de største besparelsene utenfor Tyskland. Dette underbygger betydningen av å vurdere tiltak ut fra et overordnet europeisk perspektiv. Analysene viser også at det reduserte gassbehovet vil være omtrent det samme med eller uten fransk kjernekraft.
Fortsatt drift eller gjenoppstart av kull- og kjernekraftverk ville også bidratt til lavere kraftpriser. Når det gjelder utslipp, vil økt produksjon fra kjernekraftverkene i tillegg nesten kompensere for de økte utslippene fra de kullfyrte kraftverkene, slik at de totale utslippene fra kraftproduksjon er så godt som uendret.
THEMA følger utviklingene kontinuerlig og vi vil ta opp tiltak for å redusere gassetterspørselen i neste utgave av de europeiske kraftprisprognosene i september.
Har du spørsmål om analysen eller ønsker å diskutere hvordan tyske politiske energitiltak påvirker kraftprisen, ta gjerne kontakt med oss.
