| Fjernvarme og områdekjøling avlaster strømnettet og styrker forsyningssikkerheten
Fjernvarme avlaster kraftsystemet i timer med høyt oppvarmingsbehov. I områder der nettet er fullt, kan økt bruk av fjernvarme frigjøre nettkapasitet til annet forbruk og gi rom til tilknytning av mer nytt forbruk. På sikt kan nettinvesteringer utsettes eller unngås. Fjernvarme styrker forsyningssikkerheten i kraftsystemet og energisystemet som helhet ved å bidra til en mer diversifisert energiforsyning. Elkjeler i fjernvarmesystemet kan også bidra med balansetjenester for å stabilisere frekvensen og opprettholde løpende balanse mellom forbruk og produksjon. Vår analyse viser at dersom 1-1,5 TWh netto årlig kraftforbruk til oppvarming i Oslo konverteres til fjernvarme, vil det frigjøre 250-430 MW i nettet. Den samfunnsøkonomiske verdien av energiproduksjonen og den frigjorte nettkapasiteten er estimert til mellom 1 og 1,6 milliarder kroner årlig. Dagens rammebetingelser hemmer lønnsom vekst i fjernvarme Barrierer for samfunnsøkonomisk lønnsom vekst i fjernvarme og områdekjøling tilskrives både konsesjonsbehandlingen, fjernvarmeselskapene og -kundenes incentiver til utbygging og bruk av fjernvarme, og mangelfull koordinering mellom ulike aktører og myndigheter i energisektoren. Konsesjonsbehandlingen er for snever Dagens konsesjonssystem vurderer konkurrerende varmeløsninger for et avgrenset område og tar ikke tilstrekkelig hensyn til virkningene for energisystemet som helhet. Vi anbefaler derfor å inkludere nettnytten av fjernvarme og alternative varmeløsninger i konsesjonsbehandlingen. Kundenes incentiver til å velge fjernvarme og til å bruke den effektivt kan styrkes Maksimalprisen på fjernvarme beregnes på månedsbasis og ikke per time, i motsetning til hva som er tilfelle for kraftforbruk. Det gir fjernvarmekunder uten alternative varmeløsninger svakere incentiver til å optimalisere og effektivisere varmeforbruket, både med hensyn til systemkostnadene og kundens varmefaktura. En endring av reguleringen til maksimalpris per time kan kombineres med et krav om individuell måling og avregning av levert varme til kunden, tilsvarende det som gjelder for strømforbruk. For noen typer fjernvarmekunder er det utfordrende å drifte anleggene på en kostnadseffektiv måte. For å redusere slike barrierer og gjøre fjernvarme mer attraktivt, kan man f.eks. innføre krav om at fjernvarmeselskapet skal tilby driftstjenester til kunder som er pålagt tilknytningsplikt. Systemnytten av fjernvarme gir grunn til å støtte bruk av fjernvarme. Dagens støtteordninger er imidlertid ikke tilstrekkelige til å gjøre det privatøkonomisk lønnsomt å bruke fjernvarme selv om det er gunstig for energisystemet. Særlig er bør det vurderes å gi støtte til kunder som kan konvertere fra eloppvarming til vannbåren varme i kombinasjon med fjernvarme. Andre reguleringer, som Energimerkeordningen, bør utformes slik at kundene ikke får svekkede incentiver til å bruke fjernvarme der det er gunstig for energisystemet. Fjernvarmeselskapene kan få riktigere incentiver I dag belønnes ikke fjernvarmeselskapene for verdien de tilfører i form av unngåtte eller utsatte nettinvesteringer, raskere nettilknytning av forbruk og bidrag til lokal fleksibilitet. Regelverket for nettariffene og eventuelt lokale fleksibilitetsmarkeder bør utvikles slik at fjernvarmeselskapene (og andre aktører) får betalt for nettnytten de gir opphav til. Andre rammebetingelser, som innretningen av CO2-avgiften for avfallsforbrenning som fører til eksport av avfall til Sverige, bidrar til økte kostnader for fjernvarme som ikke er samfunnsøkonomisk begrunnet. Planlegging av energiinfrastruktur bør koordineres bedre En effektiv omlegging, utbygging og utnyttelse av energisystemet krever bedre koordinering og planlegging av energiinfrastruktur. Pilotprosjekter med regionale energikoordinatorer er et interessant skritt i den retning. Det kan også vurderes å etablere satsingsområder for konvertering fra eloppvarming i eksisterende bygg der konverteringen vurderes av myndighetene (for eksempel NVE) til å være samfunnsøkonomisk lønnsom i et systemperspektiv. Satsingene kan for eksempel bestå i målrettede støtteprogrammer i kombinasjon med informasjonsvirkemidler.
Analysen er utarbeidet for Hafslund Celsio og er dokumentert i en offentlig rapport. Les rapporten her. |
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.