Vekst i fjernvarme kan ha stor verdi for det norske energisystemet

Det grønne skiftet krever strøm og hemmes i dag av begrenset nettkapasitet. Økt bruk av fjernvarme kan avlaste nettet og gi større rom for tilknytning av nytt strømforbruk. De samfunnsøkonomiske nytteverdiene kan være betydelige, men dagens rammebetingelser og virkemidler bør justeres for å realisere verdiene.

Fjernvarme og områdekjøling avlaster strømnettet og styrker forsyningssikkerheten

Fjernvarme avlaster kraftsystemet i timer med høyt oppvarmings­­behov. I områder der nettet er fullt, kan økt bruk av fjernvarme frigjøre nettkapasitet til annet forbruk og gi rom til tilknytning av mer nytt forbruk. På sikt kan nettinvesteringer utsettes eller unngås.

Fjernvarme styrker forsyningssikkerheten i kraft­systemet og energisystemet som helhet ved å bidra til en mer diversifisert energiforsyning. Elkjeler i fjernvarmesystemet kan også bidra med balansetjenester for å stabilisere frekvensen og opprett­holde løpende balanse mellom forbruk og produksjon.

Vår analyse viser at dersom 1-1,5 TWh netto årlig kraftforbruk til oppvarming i Oslo konverteres til fjern­varme, vil det frigjøre 250-430 MW i nettet. Den samfunnsøkonomiske verdien av energiproduksjonen og den frigjorte nett­kapasiteten er estimert til mellom 1 og 1,6 milliarder kroner årlig.

Dagens rammebetingelser hemmer lønnsom vekst i fjernvarme

Barrierer for samfunns­økonomisk lønnsom vekst i fjernvarme og områdekjøling tilskrives både konsesjonsbehandlingen, fjernvarmeselskapene og -kundenes incentiver til utbygging og bruk av fjernvarme, og mangelfull koordinering mellom ulike aktører og myndigheter i energisektoren.

Konsesjonsbehandlingen er for snever

Dagens konsesjonssystem vurderer konkurrerende varme­løsninger for et avgrenset område og tar ikke tilstrekkelig hensyn til virkningene for energisystemet som helhet. Vi anbefaler derfor å inkludere nettnytten av fjernvarme og alternative varmeløsninger i konsesjonsbehandlingen.

Kundenes incentiver til å velge fjernvarme og til å bruke den effektivt kan styrkes

Maksimalprisen på fjernvarme beregnes på månedsbasis og ikke per time, i motsetning til hva som er tilfelle for kraftforbruk. Det gir fjernvarmekunder uten alternative varme­løsninger svakere incentiver til å optimalisere og effektivisere varme­forbruket, både med hensyn til systemkostnadene og kundens varmefaktura. En endring av reguleringen til maksimalpris per time kan kombineres med et krav om individuell måling og avregning av levert varme til kunden, tilsvarende det som gjelder for strømforbruk.

For noen typer fjernvarmekunder er det utfordrende å drifte anleggene på en kostnadseffektiv måte. For å redusere slike barrierer og gjøre fjernvarme mer attraktivt, kan man f.eks. innføre krav om at fjernvarmeselskapet skal tilby drifts­tjenester til kunder som er pålagt tilknytningsplikt.

Systemnytten av fjernvarme gir grunn til å støtte bruk av fjernvarme. Dagens støtteordninger er imidlertid ikke tilstrekkelige til å gjøre det privatøkonomisk lønnsomt å bruke fjernvarme selv om det er gunstig for energisystemet. Særlig er bør det vurderes å gi støtte til kunder som kan konvertere fra eloppvarming til vannbåren varme i kombinasjon med fjernvarme.

Andre reguleringer, som Energimerkeordningen, bør utformes slik at kundene ikke får svekkede incentiver til å bruke fjernvarme der det er gunstig for energisystemet.

Fjernvarmeselskapene kan få riktigere incentiver

I dag belønnes ikke fjernvarmeselskapene for verdien de tilfører i form av unngåtte eller utsatte nettinvesteringer, raskere nettilknytning av forbruk og bidrag til lokal fleksibilitet. Regelverket for nettariffene og eventuelt lokale fleksibilitets­markeder bør utvikles slik at fjernvarmeselskapene (og andre aktører) får betalt for nettnytten de gir opphav til.

Andre rammebetingelser, som innretningen av CO2-avgiften for avfallsforbrenning som fører til eksport av avfall til Sverige, bidrar til økte kostnader for fjernvarme som ikke er samfunnsøkonomisk begrunnet.

Planlegging av energiinfrastruktur bør koordineres bedre

En effektiv omlegging, utbygging og utnyttelse av energi­systemet krever bedre koordinering og planlegging av energiinfrastruktur. Pilotprosjekter med regionale energi­koordinatorer er et interessant skritt i den retning. Det kan også vurderes å etablere satsingsområder for konvertering fra eloppvarming i eksisterende bygg der konverteringen vurderes av myndighetene (for eksempel NVE) til å være samfunns­økonomisk lønnsom i et systemperspektiv. Satsingene kan for eksempel bestå i målrettede støtte­programmer i kombinasjon med informasjonsvirkemidler.

 

Analysen er utarbeidet for Hafslund Celsio og er dokumentert i en offentlig rapport.

Les rapporten her.

Relaterte poster

Flere poster