Rehabiliteringsstrategien er en del av EUs Grønne giv. Et sentralt delmål er at energirehabiliteringsraten minst skal dobles innen 2030.
Norge har overordnede mål for redusert energiintensitet i økonomien og for redusert energibruk i bygg, men ikke et eget mål for energirehabilitering. Beregninger NVE har gjort, viser at energibruken i eksisterende bygg vil bli redusert med minst 4 TWh til 2030, men at potensialet for lønnsom energieffektivisering i eksisterende bygg er 13 TWh.
Vi vurderer det derfor som realistisk å sette et mål om å doble den norske energirehabiliteringen, i tråd med ambisjonen i EU-strategien. Det innebærer at energiforbruket i eksisterende bygg i Norge reduseres med minst 8 TWh i 2030. Endringer i energiforbruket som følge av riving og nybygging, kommer i tillegg. Målet representerer dermed en økt ambisjon.
En stor del av potensialet finnes i yrkesbygg og er knyttet til aktive tiltak, som bedre styring av varme, lys og ventilasjon. Aktuelle virkemidler omfatter en bedre tilpasset Energimerkeordning som kan utnyttes bedre, skjerpede krav til yrkesbygg, støtte til enkelttiltak i kombinasjon med krav og en «ENØK21-prosess» som kan bidra til bedre planlegging og koordinering i prosjekteringsfasen og til bygg som er bedre integrert i energisystemet.
Effektivisering av energibruken står sentralt i omleggingen til lavutslippssamfunnet, og redusert energibruk i eksisterende bygg er nødvendig dersom målet om netto nullutslipp i 2050 skal nås. Over 80 prosent av byggene vi vil ha i 2050, er allerede bygd. Energieffektivisering i eksisterende bygg oppnås lettest og til lavest kostnad når bygg likevel skal rehabiliteres. I 2020 la Europakommisjonen fram et forslag til en strategi for rehabilitering av bygg, en europeisk Renovation Wave.
Det foreslåtte målet er at energirehabiliteringsraten minst skal dobles innen 2030. Energirehabiliteringsrate uttrykker hvor mye energibesparelsen knyttet til rehabilitering utgjør i forhold til primærenergiforbruket i hele bygningsmassen. Strategien foreslår flere overgripende virkemidler for å øke energirehabiliteringsraten. Hvordan strategien blir fulgt opp, kommer an på konkretisering i EU-regelverket og innføringen i medlemslandene.
På oppdrag fra Interessegruppen for energieffektivisering, et samarbeid mellom Elektroforeningen og Nelfo, har vi utredet hvordan en tilsvarende strategi kan utformes for Norge og hva det vil bety. I tillegg til å foreslå en norsk målformulering og aktuelle virkemidler, har vi anslått sysselsettingseffekter av økt energirehabilitering.
Rapporten blir overlevert Kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup i et eget lanseringsseminar torsdag 15. april, der THEMAs Berit Tennbakk også presenterer rapporten.
