Den 19. mars 2025 går intradag-markedet i Norden over til 15 minutters tidsoppløsning. Day ahead-markedet følger etter fra 12. juni. Målet med overgangen er å redusere kostnadene knyttet til håndtering av strukturelle ubalanser i markedet og bidra til økt fleksibilitet på forbruks- og produsentsiden.
I analysen har vi vurdert fire ulike innføringsalternativer:
- Innføring for alle
- Frivillig innføring
- Frivillig utmelding
- Innføring bare for næringskundene
Situasjonen uten kvartersmåling innebærer ikke en videreføring av dagens situasjon, fordi kundene i lavspentnettet i stedet må faktureres basert på en antatt forbruksprofil innad i timen.
Samlet sett vurderer vi at nytten av kvartersmåling er lavere enn kostnadene i alle alternativene. En mulighet for RME er å avvente innføring av kvartersmåling i lavspentnettet til vi har mer informasjon om prisvolatilitet- og elastisitet, som kommer i etterkant av innføring i energimarkedene.
AMS 2.0 er også på trappene, og skal potensielt rulles ut fra 2030/32. Vi anbefaler å undersøke potensielle synergier med å innføre kvartersmåling og AMS 2.0 sammen. Denne uken annonserte også Statnett at de avventer innføring av kvartersoppløsning i sine kapasitetsmarkeder fordi det vil medføre vesentlige kostnader med uklar gevinst.
Kvartersmåling av lavspentkunder innebærer betydelige investeringskostnader i form av kommunikasjonsinfrastruktur og programvareutvikling, i tillegg til økte driftskostnader knyttet til lagring og håndtering av fire ganger så mye data. På grunn av stor variasjon i infrastruktur og IT-systemer mellom nettselskapene er det betydelig usikkerhet knyttet til kostnadsnivået.
Nyttevirkningene avhenger sterkt av hvor mye prisen svinger innad i timen og hvor mye kundene tilpasser strømforbruket sitt til prissvingninger innad i timen. Før innføring av kvarterspriser i energimarkedene har vi lite informasjon om begge deler. På grunn av egenskapene i det norske kraftsystemet forventer vi at prisen vil svinge relativt lite i Norge. Vi forventer derfor lavere nytte av kvartersmåling i Norge enn i andre land.
Nyttevirkningene ved kvartersmåling handler hovedsakelig om at det vil lønne seg for lavspentkundene å tilpasse strømforbruket sitt til priser innad i timen, og kan deles i fire kategorier:
- Riktige prissignaler: Ved at forbrukerne står overfor samme tidsoppløsning som markedet gjør at de kan reagere på prissignal på kvartersnivå.
- Reduserte strukturelle ubalanser for plusskunder: Selv om sluttbrukerne i lavspentnettet har timesmåling, har deres balanseansvarlige balanseansvar for dem på kvartersnivå. Unntaket er plusskunder, hvor balanseansvaret forblir på timenivå. Dette har betydning for strukturelle ubalanser innad i timen, som Statnett må rydde opp i med sine systemansvarsvirkemidler.
- Riktig avregning ved deltakelse i aktiveringsmarkeder: Avvik mellom avregnings- og målingsoppløsning vil påvirke lønnsomheten ved å delta i aktiveringsmarkeder.
- Redusert prisrisiko for kraftleverandørene: Profilering av lavspentkundenes forbruk innebærer en risiko for kraftleverandørene som må kjøpe inn strøm til markedspris.
Kvartersmåling er allerede innført for produksjon og stort forbruk i høyspentnettet. Disse kundene får derfor incentiver til tilpasning innad i timen når markedene endrer tidsoppløsning.
Utredningen er gjennomført på oppdrag for RME.
