Europa har det siste året vært preget av ekstraordinært høye energipriser, i hovedsak som følge av reduserte russiske gassleveranser. En ekstremt tørr og varm sommer og tekniske utfordringer ved franske kjernekraftverk har forverret situasjonen ytterligere. Over tid har krisen gått fra en priskrise til en forsyningskrise, og mange europeiske land er usikre på om de har tilstrekkelige energiressurser for å komme seg gjennom vinteren.
EU sitt første svar på disse utfordringene var å fylle opp gasslagre i forkant av vinteren. I juli vedtok også medlemsstatene et ikke-bindende mål om å kutte gassforbruket med 15 prosent gjennom høsten og vinteren. Om nødvendig kan målet gjøres bindende. EU har også utformet regelverk slik at medlemsstatene kan skjerme egne forbrukere fra de høye prisene gjennom ulike former for markedsinngrep, støtteordninger og regulerte priser.
Mange EU-land har ønsket seg ytterligere tiltak for å motvirke høye kraftpriser. De ekstraordinært høye gassprisene har også gitt svært høye kraftpriser, siden den marginale kraftproduksjonen ofte er gasskraft.
Gjennom sommeren har presset på Kommisjonen om å ta ytterligere grep for å skjerme europeiske forbrukere mot høye strømpriser, økt. Etter flere uker der ulike utkast og varianter verserte, la Kommisjonen frem sitt forslag til krisetiltak onsdag 14. september. Forslaget kombinerer behovene for å redusere strømprisene og å unngå at gassforbruket øker. Samtidig legger Kommisjonen vekt på at markedsmekanismen og marginalprisingsprinsippet fortsatt skal gjelde.
Etter vår mening peker disse forslagene på flere av de sentrale bekymringene som har blitt reist i den politiske debatten rundt strømprisene. Mer spesifikt unngår de å
- Legge kunstige begrensninger på spotprisen
- Endre tilbudskurven og kostnadsrangeringen av ulike produksjonskilder, og
- Øke gassforbruket (som skjedde i Spania)
Forslagene tydeliggjør også at inntektstaket bare skal gjelde realiserte markedsinntekter. Dette er nødvendig for å unngå å straffe produsenter som har sikret sine inntekter mot svingninger i grossistmarkedet til en pris under inntektstaket. Andre unntak (f.eks. for PPAer eller eiendeler som selges via toveis CfDer eller feed-in-tariffer) bør holde markedsinterferens på et minimum. Prisgrensen for inframarginal produksjon skal ikke påvirke prisfastsettelsen, men vil skape inntekter som kan bidra til å redusere forbruket og støtte sårbare kundegrupper.
Til vår oppdaterte kraftmarkedsanalyse som kommer i slutten av september, vil vi gjøre en detaljert analyse av priseffektene.
Nærmere om forslaget
Forslaget til kriseforordning, ‘An emergency intervention to address high energy prices’, inneholder fire hovedelementer:
1. Redusert kraftforbruk. For å få ned kraftprisen, skal kraftforbruket reduseres. Kommisjonen vil pålegge medlemslandene å kutte forbruket med 5 prosent i timene med høyest pris, tilsvarende minst 10 prosent av alle timer. (1) På denne måten sikrer man at forbruksreduksjonene også gir redusert gasskraftproduksjon. I tillegg oppfordrer Kommisjonen medlemslandene til å kutte det månedlige kraftforbruket med 10 prosent målt mot forbruket i en referanseperiode. (2) Det er opp til medlemsstatene å etablere virkemidler for å realisere forbruksreduksjonene, men Kommisjonen stiller bl.a. krav om at de skal være markedsbaserte, ikke-diskriminerende og ikke-vridende.
2. Omfordeling av ekstraordinære inntekter fra kraftsektoren. Strømstøtte og virkemidler for å sikre nødvendige forbrukskutt må finansieres. Det foreslår Kommisjonen å gjøre ved å dra inn superprofitt fra såkalt inframarginal produksjon som ikke er prissettende i markedet. Grepet er å innføre et midlertidig inntektstak for disse produsentene på €180/MWh. Inntekter som overstiger dette prisnivået, skal tilfalle nasjonale myndigheter.
Kraftproduksjon som anses som inframarginal og som dermed omfattes av ordningen, er kjernekraft, solkraft, vindkraft, geotermiske kraftverk, biokraftverk (ekskl. biometan), oljekraftverk, avfallsforbrenningsanlegg, brunkullkraftverk og uregulerbar vannkraft.Inntektstaket på €180/MWh er satt så høyt for å sikre at alle kraftproduserende teknologier som omfattes fortsatt vil få dekket sine langsiktige gjennomsnittskostnader.
Inntektstaket skal dermed verken virke vridende på den kortsiktige prisdannelsen eller langsiktige investeringsincentiver.
For å hindre at kraftprodusenter som har inngått langsiktige kraftkjøpsavtaler som har lavere pris enn spotpris, straffes for det, skal inntektstaket gjelde for realiserte inntekter. I tillegg skal det gjelde for alle kraftmarkeder (spot, intradag etc.) for å unngå at det virker vridende mellom markeder.
Kravet om redusert kraftforbruk og inntektstak for inframarginale produksjonsteknologier skal gjelde fra 1. desember 2022 til og med 31. mars 2023. Innen utgangen av februar skal Kommisjonen legge frem en rapport om situasjonen i kraftsystemet og eventuelt foreslå en forlengelse av eller endringer i bestemmelsene rundt forbruksreduksjon og inntektstak.
3. Omfordeling av ekstraordinære inntekter fra olje-, gass- og kullsektorene: Mange olje-, gass- og kulleverandører realiserer også superprofitt i sine markeder. Kommisjonen foreslår at medlemsstatene skal hente inn deler av de ekstraordinære inntektene fra disse selskapene for å finansiere strømstøtte, forbruksreduksjoner og investeringer i fornybar energi og energieffektivisering. Forslaget omtales som “[…] a temporary solidarity contribution on excess profits generated from activities in the oil, gas, coal and refinery sectors […]”.
Gjennom den midlertidige solidaritetsmekanismen skal medlemsstatene hente inn 33 prosent av overskuddet som overstiger 20 prosent av gjennomsnittlig overskudd for de tre foregående årene for virksomheter innen disse segmentene.
Kommisjonen skal legge frem en vurdering av bestemmelsene om omfordeling av ekstraordinære inntekter fra sektorene for fossil energi innen 15. oktober 2023.
4. Utvidet mulighet for å skjerme små og mellomstore bedrifter: Kommisjonen vil også midlertidig utvide medlemsstatenes muligheter til å skjerme forbrukere mot høye strømpriser:
- Regulerte sluttbrukerpriser også til små og mellomstore bedrifter
- Sette regulerte sluttbrukerpriser lavere enn kostnaden for energien som leveres (for et begrenset volum og uten at incentivene til å redusere etterspørselen bortfaller).
Kommisjonens forslag er lagt frem som en ‘rådsforordning’, noe som vil si at medlemslandene i Rådet alene kan vedta eller avvise forordningen, uten at Europaparlamentet involveres. Medlemslandene vil trolig ta stilling til Kommisjonens forslag på et ekstraordinært møte for EUs energiministre 30. september.
Betydning for Norge
Forslaget er ikke merket som EØS-relevant. Forordningen får derfor trolig ikke direkte betydning i Norge. Men dersom planen vedtas og får den ønskede virkningen på kraftprisene, vil det også bety lavere priser i Sør-Norge.
Det foregår imidlertid samtaler om hvorvidt og hvordan Norge kan bidra til å redusere gassprisene. En løsning kan være at det inngås langsiktige kontrakter med et prisnivå som reflekterer langsiktige priser. Det vil trolig innebære lavere gasspriser på kort sikt.
Den utvidede muligheten til å gi strømstøtte og lavere priser til små og mellomstore bedrifter, kan også øke handlingsrommet for strømstøtte for norske myndigheter.
(1) Kommisjonen definerer ‘peak price hours’ som: “[…] hours of the day where day-ahead wholesale electricity prices are expected to be the highest, based on forecasts by transmission system operators and nominated electricity market operators;”
(2) Referanseperioden er definert som: “[…] the period from 1 November to 31 March in the five consecutive years preceding the date of entry into force of this Regulation, starting with the period from 1 November 2017 to 31 March 2018;”
