Kraftmarkedet i Norge har også gjennom 2024 vært preget av store regionale forskjeller, selv om de har blitt betydelig mindre enn de var under kraftkrisen. Vi ser fortsatt et Sør-Norge som er påvirket av hva som skjer på kontinentet, mens Nord-Norge har betydelig lavere priser preget av en sterk overskuddssituasjon.
Vi gikk inn i 2024 med en magasinfylling under normalen. I perioder med lave temperaturer ga dette høye kraftpriser. Vinteren under ett ble imidlertid billigere enn året før på grunn av lavere gass- og kraftpriser på kontinentet. Med en sommer i sør som ikke vil bli husket for det gode været, fyltes vannmagasinene raskt opp, og vi fikk priser ned mot null i august. Utover høsten har prisene økt noe.
Debatten om utenlandskabler og markedsorganisering er ikke over
I skrivende stund opplever vi en såkalt «dunkelflaute» – en periode med lite vind og sol på kontinentet som gir en lav fornybarproduksjon og dertil hørende høye priser som nærmer seg 900 EUR/MWh i enkelttimer. Dette har igjen satt fart i debatten rundt utenlandskabler og hvordan markedet er organisert. Vi skal imidlertid ikke alt for mange uker tilbake for å se nullpriser i Sør-Norge, så det virker noe overilt å gjøre store politiske grep basert på høye priser i enkelttimer. Utsiktene for vinteren under ett er imidlertid gode. Med både velfylte vannmagasiner i Norge og gasslagre i Europa kan vi forvente moderate gjennomsnittspriser gjennom vinteren.
Skyver vi problemene foran oss?
Den forventede etterspørselsveksten lar vente på seg, og det ser ikke ut til å bare skyldes mangelfull nettkapasitet. Batteriprodusentene sliter med lønnsomheten og kansellerer prosjekter. Kostnadene ved hydrogenproduksjon viser seg å være enda høyere enn forventet, og det tar tid å elektrifisere tradisjonell industri. Datasentrene ser imidlertid ut til å ha god betalingsvillighet og etablerer seg både i Norge og de øvrige Nordiske landene.
Det er få nye prosjekter på gang på produksjonssiden, men regjeringen fikk to deltakere i auksjonen og et vinnende bud for havvindparken Sørlige Nordsjø II fra Ventyr SN II AS eid av Parkwind og Ingka-gruppen. Det vinnende budet var en garantipris på 115 øre/kWh inntil taket på 23 milliarder kroner er nådd. Havvindkostnaden har imidlertid økt den siste tiden og det kan bli vanskeligere å få inn bud i framtidige auksjoner, som vi også har sett i andre land.
Samtidig har rundt 25 kommuner hittil vedtatt å ikke utrede vindkraft på land, som betyr at de sier nei før de i det hele tatt har sett prosjektene. Kjernekraft er det imidlertid 60 kommuner som ønsker å utrede. Regjeringen har svart med å nedsette et eget kjernekraftutvalg som skal utrede kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge. Med økende etterspørsel de nærmeste årene, om enn noe saktere enn mange har trodd, blir spørsmålet om vi også klarer å løse utfordringene på kort sikt eller om vi igjen bare skyver problemene foran oss.
Sikkerhetsaspekter blir viktigere
Med en urolig og uoversiktlig geopolitisk situasjon vil sikkerhetsaspektet påvirke energimarkedene i årene fremover. Europa har i stor grad lykkes med å erstatte russisk gass, men gassmarkedet er fortsatt skjørt. På lengre sikt ønsker EU også å gjøre seg mindre avhengig av Kina. Dette vil gjøre energiomstillingen dyrere all den tid mange av komponenten som trengs til utbyggingen av energisystemet, i dag lages i Kina til en lav kostnad. Sikkerhetspolitikk var også hovedgrunnen til at svenske myndigheter sa nei til 13 av 14 havvindparker som hadde søkt om konsesjon i Sør-Sverige. I stedet utreder svenskene ulike modeller for å få på plass mer kjernekraft i årene fremover, men også andre, mer sentraliserte, måter å planlegge og realisere vindkraft til havs på.
Vi trenger nye kilder til fleksibilitet
De siste par årene har vist oss at energiomstillingen innebærer mye større prisvolatilitet enn vi har vært vant til. Vi ser at prisene presses mot null i Sør-Norge i perioder med mye vind og solkraftproduksjon på kontinentet. Dette har endret prismønsteret dramatisk. Fra å ha lave priser om natten og høye priser om dagen, har vi nå lave priser midt på dagen når solinnstrålingen er høyest. Det investeres også fortsatt villig vekk i solkraft i Tyskland fordi investorene ikke stilles overfor markedspriser, men får faste priser igjennom subsidier.
Det gir både lave priser og høye systemkostnader, og et marked som skriker etter nye kilder til fleksibilitet i både forbruk og produksjon. Spørsmålet er om dette er omstillingssmerter eller en ny normal vi bare må venne oss til.
Hva vil det nye året bringe?
Når vi går inn i det nye året, må vi forvente mer volatilitet i kraftprisen, og som vi har sett de siste dagene vil dette fyre opp den politiske debatten om hvordan strømmarkedet er organisert. Samtidig vil vi se et marked der etterspørselen gradvis tar seg opp, mens manglende investeringer i produksjon og nett gjør at vi gradvis spiser opp dagens kraftoverskudd og gir bort deler av konkurransefordelen vi har hatt med lavere kraftpriser enn hos våre handelspartnere.
Den gode nyheten er at både i Europa og i Norge leter både politikere, selskaper og konsulenter etter de gode løsningene som både kan skjerme forbrukerne og holder kostnadene nede, samtidig som vi klarer den omstillingen som er nødvendig. Det er grunn til å brette opp ermene og være utålmodig – men likevel ikke handle overilt.
Med dette takker vi for samarbeidet i året som gikk og ønsker både kunder og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år!
