I forbindelse med den pågående krigen i Ukraina ser Tyskland på muligheter for å erstatte russisk gassimport med andre kilder og tiltak. Betydelige mengder gass brukes til kraftproduksjon. Det er derfor også naturlig å se på muligheter for å redusere avhengigheten av gass i kraftsektoren. Blant annet diskuteres det å sette kullkraftverk som er stengt eller satt i reserve og å forlenge driftstiden for de siste kjernekraftverkene.
For å gi et inntrykk av omfanget av bruken av gass i kraftproduksjon: Tyskland produserte i underkant av 100 TWh gasskraft i 2020, tilsvarende 15 prosent av samlet kraftproduksjon. Dette tilsvarer en gassbruk på omtrent 200 TWh eller 20 bcm. Ved å redusere gassforbruket i kraftsektoren, kan mer gass gjøres tilgjengelig for bruk i industri og direkte oppvarming, der alternativene til gass er mer begrenset.
Økt produksjon av kullkraft og forlenget produksjon i kjernekraftverkene kan redusere gassbruken til en viss grad. Det viser en modellbasert analyse vi har gjennomført.
For det første vil de høye gassprisene vi har i dag i seg selv redusere gasskraftproduksjonen til om lag 60 TWh og gassbruken til 12 bcm, gitt dagens kullpriser. Dette er rene markedseffekter og krever ikke at ytterligere kullkraft- eller kjernekraftkapasitet settes i drift.
Dersom nettreserven tas i bruk (rundt 5 GW samlet kapasitet) og kjernekraften forlenges, kan dette volumet reduseres til 55 TWh. Det innebærer at disse tiltakene til sammen frigjør omtrent 1 bcm. Det er i så fall mye mindre enn det man trolig har håp om.
Det er tre grunner til at potensialet for å redusere gassbruken er begrenset:
- Krav om varmeproduksjon. Mange av gasskraftverkene i Tyskland produserer både kraft og varme. Noe av gassbruken til varmeproduksjon kan erstattes av lette fyringsoljer eller andre alternativer, men er en begrensning som må tas i betraktning når gasskraftproduksjonen skal reduseres.
- Gass brukes til å dekke forbruket i topplast. Selv uten å ta i bruk mer kullkraft- og kjernekraftkapasitet, vil gasskraft trolig fortsatt være nødvendig på kalde dager med lite vind om vinteren. Det er nå 28 GW installert gasskraftkapasitet i Tyskland. Dette er kapasitet som må erstattes med annen kapasitet med tilsvarende stabil og pålitelig tilgjengelighet dersom forsyningssikkerheten skal opprettholdes uten å rasjonere forbruk på stille, kalde dager. Den samlede kapasiteten i kjernekraft og kullreserven utgjør bare 9 GW. Man må altså iverksette ytterligere tiltak, f.eks. å forlenge levetiden til kullkraftverk som etter planen skal fases ut i nær framtid, eller sette i drift nylig utfasede kullkraftverk. Verdien av kjernekraften er altså tydeligere fra et forsyningssikkerhetsperspektiv enn fra et volumperspektiv (energiproduksjon).
- Gasskraftproduksjonen reduseres delvis utenfor Tyskland. Noe av den økte kullkraft- og kjernekraftproduksjonen erstatter gasskraftproduksjon i andre land, f.eks. Nederland. Dette vil naturligvis lette Europas avhengighet av russisk gass, men ikke nødvendigvis vises i det tyske gassregnskapet.
Kull- og kjernekraft kan bidra til å gjøre Tyskland mindre avhengig av russisk gass. Men det er altså begrensninger som gjør at potensialet ikke nødvendigvis er så stort på kort sikt.
Vi følger den videre utviklingen nøye og vil komme med regelmessige oppdateringer om utviklingen på dette området.
