Fra 2021 ble den økonomiske reguleringen av Statnett endret med mål om å styrke incentivene til kostnadseffektivitet. I den nye reguleringen er ikke systemansvarskostnadene underlagt like sterke incentiver til kostnadseffektivitet som kostnadene Statnett har som netteier. For å løse utfordringene med dagens regulering anbefaler vi å underlegge de interne systemansvarskostnadene like strenge incentiver til kostnadseffektivitet som kostnadene Statnett har som netteier, og å opprette et prestasjonspanel.
Systemansvarskostnadene kan deles inn i interne og eksterne systemansvarskostnader, hvor kostnader til innkjøp av reserver og spesialregulering er eksterne, mens kostnader til ansatte, IT-systemer, bygninger og lignende er interne. Generelt anbefaler vi å holde de eksterne kostnadene til systemansvaret utenfor den økonomiske reguleringen, ettersom disse kostnadene bare i begrenset grad kan påvirkes av Statnett på kort sikt. De interne systemansvarskostnadene har Statnett større mulighet til å påvirke.
Mangelfulle incentiver knyttet til systemansvaret er i prinsippet en svakhet ved dagens regulering. Systemansvarskostnadene har økt de siste årene, og økningen skyldes spesielt kostnader til markeds- og driftsløsninger. Dette henger sammen med utvikling av systemer for automatisering av systemdriften og en generell økning i kostnadene til fellesfunksjonene til Statnett, som delvis allokeres til systemansvaret.
Utfordringer ved dagens regulering
Statnett har i dag incentiver til kostnadseffektivitet gjennom kostnadsnormen og en effektivitetsanalyse, som fastsettes på grunnlag av utviklingen i kostnader målt mot historiske nivåer. I denne effektivitetsanalysen er imidlertid ikke kostnader knyttet til oppgaven som systemansvarlig inkludert. De eksterne systemansvarskostnadene overveltes direkte til kundene, mens de interne systemansvarskostnadene underlegges et årlig effektivitetskrav. Incentivene til kostnadseffektivitet er derfor svakere for systemansvaret enn for andre kostnader. Dette er blitt begrunnet med at systemansvarskostnadene i særlig grad påvirkes av forhold utenfor Statnetts kontroll, som prisen på kraft i ulike markeder (inkludert reservemarkedene).
Den overordnede utfordringen med økonomisk regulering av Statnett, er at selskapet har vesentlig mer informasjon enn regulator (RME) og andre interessenter om utøvelsen av systemansvaret og hva som utgjør effektiv drift og utvikling. Det er tre hovedutfordringer ved dagens økonomiske regulering av Statnett som systemansvarlig.
- Svake incentiver til kostnadseffektivitet er en utfordring i seg selv.
- Det er problematisk at de ulike oppgavene til Statnett reguleres ulikt. Statnett er både netteier og systemansvarlig, og kan til en viss grad velge mellom ulike aktiviteter som i sum gjør at de oppfyller sine ansvarsområder. Noen av disse aktivitetene vil kategoriseres som aktiviteter under systemansvaret og kostnadsføres som en systemansvarskostnad, mens andre aktiviteter kan kategoriseres som netteierkostnader som altså er strengere regulert. Det betyr at Statnett kan gjøre avveininger mellom ulike aktiviteter på tvers av rollene. Dette kan gi to utfordringer. For det første har Statnett incentiver til å føre kostnader som tilhørere rollen netteier som systemansvarskostnader. I tillegg har Statnett incentiver til å velge å løse sine systemansvarsoppgaver gjennom aktiviteter som kategoriseres som systemansvarskostnader og ikke belastes netteier.
- Statnett stilles ikke overfor andre aktørers kostnader som følger av beslutninger selskapet foretar som systemansvarlig (med unntak av KILE).
Anbefaling 1: Inkludere interne systemansvarskostnader i effektivitetsanalysen
Utfordringene med dagens regulering vil bedres gjennom å inkludere de interne systemansvarskostnadene i effektivitetsanalysen. Statnett som systemansvarlig vil få sterkere incentiver til kostnadseffektivitet og det vil i mindre grad være ulik regulering av de ulike oppgavene. Med dette grepet ville Statnetts inntektsramme blitt redusert med rundt 140 millioner kroner i snitt i perioden 2021-2024, men med betydelige årsvariasjoner. En annen mulighet er å lage en egen kostnadsnorm for kostnadene til systemansvaret.
Anbefaling 2: Opprette prestasjonspanel
Opprettelse av et prestasjonspanel kan bidra til å løse utfordringene med at Statnett ikke har like sterke incentiver knyttet til de eksterne systemansvarskostnadene og at de ikke stilles overfor andre aktørers kostnader. Ved riktig innretning kan et prestasjonspanel både fungere disiplinerende overfor Statnetts kostnadsbruk knyttet til reserver og spesialregulering, og fungere som et virkemiddel for å sikre at Statnett hensyntar de samlede kostnadene for samfunnet i sine beslutninger. RME eller Energidepartementet bør oppnevne panelet og medlemmene, hvorav noen bør være uavhengige eksperter. Lignende ordninger er etablert i Storbritannia og Irland.
En rekke andre tiltak vi har vurdert, men anser som lite hensiktsmessige, er:
- Klarere kriterier for allokering av kostnader i dagens modell har liten praktisk betydning
- Internasjonal benchmarking er lite egnet fordi TSOene ikke er like nok
- Inntektsrammer basert på budsjetter løser ikke informasjonsproblemet
- Bonusordninger og straffemekanismer kan gi skjeve incentiver
- Organisatoriske og strukturelle endringer medfører store transaksjonskostnader og har usikker måloppnåelse
Statnett er et systemansvarlig nettselskap. Det betyr at de både skal sørge for fysisk balanse mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet og bygge og drive transmisjonsnettet. Statnett er underlagt økonomisk regulering av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for at oppgavene skal utføres på en måte som bidrar til en samfunnsøkonomisk effektiv drift og utvikling av kraftsystemet.
Mulighetsstudien er utført på oppdrag for Reguleringsmyndigheten for energi (RME).






