Måling av tidsbruk og omdømme skal motivere til raskere nettilknytninger

Lange ledetider for nettilknytning er en barriere for energiomstilling i mange regioner. Spørsmålet er om nettreguleringen kan endres for å korte ned ledetidene. Samlet sett vurderer vi at incentivmekanismer knyttet til tidsbruk og omdømmemålinger er de mest aktuelle å arbeide videre med for RME.

Strømmast

Årsaken til de lange ledetidene er sammensatt, men den økonomiske reguleringen av nettselskapene har vært pekt på som en av årsakene.

En sentral del av reguleringen av nettselskapene er den lovfestede tilknytningsplikten, som innebærer at nye kunder skal få tilgang til nettet og at eksisterende kunder skal få økt kapasitet, uten ugrunnet opphold. I praksis kan det imidlertid ta lang tid fra kundene søker om tilknytning eller økt kapasitet, til eventuelle nødvendige investeringer i nettet er gjennomført.

For å vurdere om den økonomiske reguleringen av nettselskapene legger til rette for samfunnsøkonomisk rasjonell utviklingstakt av nettet, tok vi utgangspunkt i tre kriterier utledet fra samfunnsøkonomiske prinsipper. Kriteriene er at den økonomiske reguleringen skal bidra til kortere saksbehandlingstid og byggeprosesser, effektiv nettutnyttelse og effektiv nettutvikling.

Dagens økonomiske regulering har mange gode samfunnsøkonomiske egenskaper, men også noen svakheter. Blant annet, er incentivene for raskere tilknytning for svake. For å bøte på dette, anbefaler vi å innføre målrettede incentivvirkemidler som baserer seg på antall tilknytninger eller tidsbruken for tilknytningsprosessene.

Vi anbefaler at nye incentivmekanismer innføres trinnvis. I første omgang bør de ikke innebære noen økonomisk straff. I stedet bør de belønne nettselskaper for raskere tilknytning eller ikke påvirke nettselskapenes tillatte inntekt direkte. Vi anbefaler videre ulike måltall for hvert nettnivå. På lavere nettnivå kan det innføres en mekanisme basert på tiden nettselskapet bruker på ulike steg i tilknytningsprosessen, for eksempel fra nettselskapet har fått en forespørsel til kunden mottar et svar/tilbud fra selskapet.

På lengre sikt kan en ensidig incentivmekanisme, der nettselskapet får en økonomisk belønning basert på sin prestasjon opp mot måltallet, utvikles til en tosidig mekanisme. Dette innebærer at nettselskapet får en straff eller belønning på inntektsrammen basert på for eksempel tidsbruk.

For høyere nettnivåer er tilknytningene mer kompliserte, og måltall etter tidsbruk eller antall gjennomførte tilknytninger er ikke like egnet som for lavere spenningsnivåer. Vi anbefaler derfor innføringen av en omdømmebasert mekanisme, som i første trinn kun skal brukes til å kartlegge kundenes tilfredshet med nettselskapet, og samle erfaring rundt gjennomføringen av omdømmeundersøkelser for offisielt bruk. På lengre sikt kan resultatene av omdømmeundersøkelsen brukes til en tosidig mekanisme, der nettselskapene straffes eller belønnes i inntektsrammen basert på resultatene av omdømmeundersøkelsen.

Nylig varslet RME at de ønsker å legge til en boost-faktor i inntektsrammen, der verdien av nye kunder utover et forventet antall tilknytninger gis høyere verdi. Dette er en form for belønning for nettselskaper som raskt tilknytter nye kunder, og i tråd med våre anbefalinger.

Vi finner svakheter i de fleste mekanismene som innebærer justering av eksisterende nettregulering. Konkret anbefaler vi ikke å innføre virkemidler som belønner nettinvesteringer generelt eller som reduserer KILE-risiko. Slike justeringer har uønskede incentivvirkninger på andre områder og er til dels lite treffsikre. I vår anbefaling har vi i stedet fremhevet målrettede virkemidler som baserer seg på antall tilknytninger eller tidsbruken for tilknytningsprosessene.

Mulighetsstudien er gjort for RME. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med CEPA, et internasjonalt analyseselskap med spesiell kompetanse innenfor regulering, som har utført en internasjonal kartlegging av incentivmekanismer.

Relaterte poster

Flere poster