Kraftmarkedet i Norge i 2025 har som i årene før vært preget av store regionale forskjeller. De to nordligste prisområdene gikk inn i 2025 med rekordhøy magasinfylling. Høye tilsig holdt fyllingsgraden over det historiske maksimumet helt til uke 38, og ligger i skrivende stund fortsatt på et svært høyt nivå. Det har lagt et sterkt press på prisen i Nord-Norge, som også i år med normale tilsig har et kraftoverskudd, og vi har sett kraftpriser nær null i store deler av 2025, spesielt i NO4. Også i Sør- og Vest-Norge gikk vi inn i året med høyere fyllingsgrad enn normalt, men etter en varm og fin sommer med lite nedbør krysset fyllingsgraden medianen i uke 22. Balansen har vært strammere etter dette. Sør-Norge er fortsatt sterkt påvirket av hva som skjer på kontinentet, mens Nord-Norge har betydelig lavere priser preget av den sterke overskuddssituasjon.
Norgespris har stilnet debatten rundt markedsorganisering
Vi spådde i fjorårets julebrev at «Når vi går inn i det nye året, må vi forvente mer volatilitet i kraftprisen, og som vi har sett de siste dagene, vil dette fyre opp den politiske debatten om hvordan strømmarkedet er organisert.» Bare en måned senere lanserte Arbeiderpartiet forslaget om en Norgespris. Målet var å gi husholdninger og fritidsboliger en fast, forutsigbar strømpris på 40 øre/kWh (ekskl. mva). THEMA og mange med oss har vært kritiske til tiltaket fordi det fjerner prissignalet og gir mindre fleksibilitet og høyere forbruk. Forbrukerne mister incentivet til å flytte forbruket fra de timene med størst knapphet, og incentivene til å gjennomføre energieffektiviseringsprosjekter på lengre sikt svekkes. Ordningen har imidlertid lykkes med å parkere den offentlige debatten og rundt både strømpriser og markedsorganisering.
En urolig og uoversiktlig geopolitisk situasjon har økt usikkerheten
Mens Norgesprisen reduserte usikkerheten for husholdningene, har den geopolitiske utviklingen økt usikkerheten både for industrien og kraftprodusentene. I starten av 2025 holdt den amerikanske visepresidenten JD Vance sin oppsiktsvekkende tale ved sikkerhetskonferansen i München. Talen ble tolket som bristepunkt for det transatlantiske samarbeidet. Talen løftet sikkerhetspolitikken til topps på Europas politiske agenda. Det europeiske fokuset på opprustning er nå sterkere enn på flere tiår. På sikt vil dette også øke behovet for kraft til forsvarsindustrien. Samtidig øker også kostnadene til energiomstillingen når flere av komponentene som trengs, skal produseres i Europa.
Den geopolitiske usikkerheten ble enda større etter Trumps «Liberation Day» der han introduserte en pakke med tollsatser gjennom presidentordre nr. 14257, «Regulering av import med en gjensidig toll for å rette opp handelspraksiser som bidrar til store og vedvarende årlige underskudd i USAs varehandel». Den økte usikkerheten i verdensøkonomien setter investeringer på vent. Usikkerheten har også påvirket det Norske kraftmarkedet der vi fortsatt ser en beskjeden etterspørselsvekst, med datasenterindustrien som det store unntaket.
Datasenterindustrien drar etterspørselsveksten
Den globale interessen for datasentre har økt kraftig de siste årene, drevet av KI, digitalisering og blokkjedeteknologi. Denne trenden har også ført til økende kraftetterspørsel fra datasentre i Norge. Mellom 2022 og 2024 har vi sett mer enn en dobling av strømforbruket fra datasentre her hjemme.
Norge framstår som et attraktivt marked for lokalisering av nye datasentre også framover. Etter hvert som tradisjonelle europeiske markeder nærmer seg metning, vender investorer blikket nordover. Vår rikelige tilgang til fornybar energi, konkurransedyktige kraftpriser og naturlig kjølig klima, gir sterke fordeler for datasenterutvikling.
Forespørsler om nettilknytning fra datasentre har økt med rundt 5 GW i Statnetts nettkø over de siste 18 månedene, selv om mange datasentre har fleksibilitet til å søke seg til områder med plass i nettet – der de slipper å stå i kø. Vi ser også at datasentre har høyere betalingsvillighet enn mange aktører i andre sektorer. Datasentre står for en betydelig andel av nye forespørsler om nettilknytning på tvers av alle prisområder, noe som både understreker sterk etterspørsel og avdekker begrensninger i infrastrukturen.
På produksjonssiden går det sakte
Det skjer relativt lite på produksjonssiden, selv om NVE melder om flere vindkraftsøknader på sitt bord. Interessen for både oppgraderinger av vannkraften og investeringer i batterier, både alene og i kombinasjon med produksjon, er imidlertid økende. For å få lønnsomhet i både oppgraderinger av vannkraften og batteriprosjekter forsøker produsentene å hente inntekter både fra day ahead-markedet og reservemarkedene.
Vannkraften har klare fordeler i reservemarkedene med lengre responstid og i aktiveringsmarkedene. I markedene med kortere responstid må vi forvente oss at batterier i større grad vil sette prisen fremover.
Det hjalp ikke på investeringsviljen at Regjeringen foreslo å senke terskelen for grunnrenteskatt fra 10 MW til 1,5 MW mot slutten av 2025. Forslaget utløste sterke reaksjoner. Flere småkraftutbyggere varslet prosjektstopp, og et flertall på Stortinget, bestående av Høyre, FrP, KrF, Venstre og Sp, stanset til slutt forslaget.
Hva vil det nye året bringe?
Når vi går inn i det nye året, forventer vi å se et marked der etterspørselen gradvis tar seg opp, mens investeringene på produksjonssiden fortsatt er relativt lave. Når kraftoverskuddet gradvis blir mindre, forventer vi at diskusjonene rundt hva vi skal bruke kraften til, vil blusse opp. Samtidig har kanskje Norgespris tatt vekk noe av støyen rundt kraftsektoren. Det kan lede til at markedet fremover kan få fungere i fred. Faren er at når forbrukerne ikke lengre kjenner knappheten på lommeboka, vil det bli vanskeligere å godta ytterligere kraftutbygginger.
Med dette takker vi for samarbeidet i året som gikk og ønsker både kunder og samarbeidspartnere en riktig god jul og et godt nytt år!
