Energimarknadsinspektionen (Ei) har regulert svenske elnett og gassnett gjennom inntektsrammer siden 2012 (kraft) og 2015 (gass). Reguleringen har vært gjenstand for flere endringer siden starten, blant annet som følge klager fra de regulerte selskapene. Beregningen av kapitalkostnader og referanserente som inngår i grunnlaget for inntektsrammene har vært særlig omstridte spørsmål.
Historisk har beregningen av kapitalkostnader vært basert på et kapasitetsbevarende prinsipp. Det innebærer at kapitalbasen verdsettes ut fra kostnaden ved å bygge nettanleggene til dagens priser, i stedet for den historiske investeringskostnaden (formuesbevarende prinsipp). Med et kapasitetsbevarende prinsipp oppstår det en risiko for systematisk over- eller underavkastning dersom prisindeksen som brukes for å verdsette kapitalbasen avviker fra den generelle inflasjonen. For å redusere risikoen for nettselskapene foreslår Ei å gå over til et formuesbevarende prinsipp. Innføringen vil skje ved å bruke den historiske investeringskostnaden justert for generell inflasjon som grunnlag for kapitalbasen. På den måten kan dagens prinsipp med en reell referanserente videreføres.
Videre legger Ei opp til at inngangsverdien til kapitalbasen ved overgangen til en ny periode skal baseres på verdikonsistens. Det innebærer at utgående balanse i henhold til den historiske metoden brukes som inngangsverdi. Alternativet hadde vært en såkalt metodekonsistent overgang, der kapitalbasen beregnes som om den hadde vært underlagt den nye metoden også historisk. En metodekonsistent overgang gir mindre forutsigbarhet og høyere administrative kostnader enn en verdikonsistent overgang. De foreslåtte endringene er sendt på høring og skal etter planen tre i kraft fra henholdsvis 2028 (kraft) og 2027 (gass) ved inngangen til nye reguleringsperioder.
De foreslåtte endringene reiser en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål som THEMA har utredet på vegne av Ei. THEMAs rapport inneholder en omfattende teoretisk og empirisk analyse av egenskapene til ulike modeller for beregning av kapitalkostnadene og konsekvenser for nettselskaper, kunder og regulator ved bytte av metode underveis i anleggenes livsløp. Hovedvekten har ligget på lineære metoder der kapitalkostnadene beregnes som avskrivninger og avkastning på nedskrevet verdi av kapitalen. De empiriske analysene er gjort på et fullstendig datasett for svenske kraft- og gassnettselskaper. THEMA har i tillegg diskutert sammenhengen mellom kapitalkostnader og andre elementer i reguleringen, herunder fastsettelse av referanserente og valg av benchmarkingmetode.
