Aktører har flere muligheter når de skal sikre seg mot kraftprisrisiko, men majoriteten bruker i dag finansielle kontrakter, som kraftfutures, eller kraftkjøpsavtaler med fastsatt pris. På oppdrag fra RME har vi kartlagt ulike aktørers prissikringstrategier, og undersøkt omfanget av prissikringsavtaler og prissikringsmuligheter utenfor handel i finansielle kontrakter gjennom NASDAQ.
Valg av prissikringsstrategi varierer mellom de individuelle aktørene, men det finnes noen tydelige likheter mellom prissikringsbehovene og -strategiene til ulike grupper av markedsaktører. Store konsumenter vil ønske å prissikre en stor andel (70 – 90 %) av neste års forventede konsum gjennom fysiske kraftkjøpsavtaler. Andelen som prissikres er gjerne lavere for leveranseperioder lengre frem i tid. Kraftleverandører som tilbyr fastprisavtaler, vil typisk prissikre hele den forventede risikoeksponeringen for perioden til fastprisavtalen. Dette skaper et behov for fleksibilitet på kort sikt, og taler for bruk av standardiserte prissikringstjenester eller standardiserte avtaler. Kraftprodusenter bruker gjerne en kombinasjon av flere ulike prissikringsmetoder, avhengig av interne føringer bestemt av styret. Norske vannkraftprodusenters prissikringsstrategi er sterkt påvirket av det norske skattesystemet.
De siste par årene har det vært flere endringer i markedet for prissikring av kraftprisen. De viktigste konsekvensene av disse endringene er:
- En tilsynelatende reduksjon i prissikringsaktivitet som klareres:
Flere betydelige økninger i marginkravene knyttet til klarert handel, inkludert transaksjoner gjennomført via børs, har ført til at noen av markedsaktørene har redusert posisjonen sin på klareringshuset og flyttet eksponeringen over til ikke-klarerte bilaterale avtaler. Denne effekten ser man tydelig på markedsdata for det totale volumet av kontrakter som er klaret (så-kalt open interest). - En økende andel av prissikring gjennomføres med kraftkjøpsavtaler:
Økte marginkrav, større behov for å håndtere områdeprisrisiko og dårlig likviditet i EPAD-markedet har ført til at flere markedsaktører velger å dekke prissikringsbehovene sine ved bruk av kraftkjøpsavtaler. - En forventet nedgang i det totale volumet som prissikres:
Det forventes en nedgang i det totale volumet som prissikres uavhengig av prissikringsmetode på grunn av endringer i skattesystemet som påvirker kraftprodusenter, i tillegg til økte utfordringer og kostnader knyttet til prissikring. - Mindre nøyaktig EPAD-priser:
Kombinasjonen av illikvide EPAD-markeder og volatile prisdrivere har ført til en økt mistro til nytten av og nøyaktigheten til EPAD-prisene tilgjengelige på børsen.
Lav likviditet i EPAD-markedet har flere implikasjoner, blant annet dyrere og mindre tilgjengelige fastprisavtaler, mindre fleksibilitet for større konsumenter som ønsker å gjøre endringer i produksjonsplanen sin og generelt mindre prissikring/større risikotaking. I tillegg blir offentlig tilgjengelig informasjon om fremtidige EPAD-priser mindre nyttig som et mål på fremtidige kraftpriser, som igjen kan hemmer effektiviteten i beslutninger som avhenger av prisinformasjon.
Rapporten kan leses i sin helhet ved å følge lenken under.
