Reguleringsevnen gir mulighet for effektkjøring. Effektkjøring betegner et produksjonsmønster hvor produksjonen basert på magasinert vann endres hyppig innenfor et kort tidsintervall. Graden av effektkjøring beskriver den kortsiktige fleksibiliteten til vannkraftverket. En utløsende årsak til effektkjøring kan være prissignaler som gjør det gunstig å øke produksjonen i timer med høy pris og regulere ned i timer med lav pris.
Studien har fokus på tre nøkkelspørsmål:
- Hvor fleksibelt er det norske vannkraftsystemet på kort sikt?
- Hvor mye av fleksibilitetspotensialet utnyttes?
- Hvilke restriksjoner kan eventuelt forklare at potensialet ikke blir utnyttet?
Våre analyser viser at, gitt de tekniske, regulatoriske og markedsmessige begrensninger norske vannkraftprodusenter må håndtere, utnytter kraftverkene i stor grad potensialet for kortsiktig fleksibilitet. Relevante begrensninger inkluderer tilsig, slukeevne, magasinbegrensninger, turbinvirkningsgrad, ramp-up begrensninger, slitasjekostnader, start-stopp-kostnader, langvarige produksjonsstopp, krav til minstevannføring og variasjon i vannføring i nedenforliggende vassdrag.
Norske vannkraftprodusenter har et sterkt fokus på produksjonsplanlegging og utnytter muligheter for produksjonsoptimalisering i spotmarkedet. Denne konklusjonen støttes både av informasjonen vi har fått gjennom intervjuer og ved å sammenligne observert effektkjøring med simulert, estimert optimal effektkjøring.
Analysen viser at minst halvparten av potensialet for effektkjøring utnyttes i norske vannkraftverk. Kraftverk som utnytter potensial for effektkjøring godt har høy verdifaktor i alle uker og alle år, mens andre kraftverk har systematisk lav verdifaktor i alle uker og alle år. En mer detaljert analyse av enkelte vassdrag indikerer at mange av disse kraftverkene har vesentlige regulatoriske og andre miljørelaterte restriksjoner som ikke er fanget opp i modellen. Intervjuer med flere vannkraftprodusenter og Statnett bekrefter dette.
Hele rapporten kan leses på NVEs nettsider.
