Hva er differansekontrakter?
En differansekontrakt sikrer kraftprodusenten en fast pris for produksjonen fra kraftverket. Differansekontrakter kan derfor både avlaste produsenten for risiko knyttet til fremtidige markedspriser og gi produsenten en høyere inntekt enn det de forventede framtidige markedsprisene gir.
Risikoavlastning reduserer kapitalkostnadene for investorene. All kraftproduksjon er kapitalintensiv, og kapitalkostnaden er derfor avgjørende lønnsomheten. Differansekontrakter overfører markedsrisiko til motparten som typisk er staten.
Når er differansekontrakter aktuelle?
Kontaktene er aktuelle når det er satt energipolitiske mål om økt kraftproduksjon, men det er usikkert om ny produksjonskapasitet vil bli bygget ut basert på gjeldende rammevilkår. En sentral utfordring er markedsrisiko knyttet til utviklingen av både energi- og klimapolitikk og vilkårene for investeringer i ulike teknologier. En annen er mangelfulle muligheter til effektiv risikohåndtering gjennom de finansielle markedene.
I Sverige er differansekontrakter særlig aktuelle for å støtte utbygging av kjernekraft og havvind, men også for landvind og sol. Vi har både analysert hvordan effektive differansekontrakter kan utformes for de ulike kraftslagene og muligheten for å utforme felles kontrakter som kan tildeles gjennom teknologinøytrale konkurranser.
Design-spørsmål: Hensyn som må tas
Effektive differansekontrakter må utformes slik at de utløser de ønskede investeringene, samtidig som staten unngår overkompensasjon. Mens tradisjonelle differansekontrakter gir en fast betaling knyttet til løpende produksjon, gir finansielle differansekontrakter en fast utbetaling til produsenten uten å påvirke produksjonsincentivene. En finansiell kontrakt innebærer at produsenten bytter inntektene fra markedet med en fast betaling som tilsvarer markedsverdien av et teoretisk produksjonsvolum.
Viktige design-valg for finansielle differansekontrakter er:
Referanseverdien i kontrakten er produktet av referanseprisen og -volumet. Jo mer presis denne fastsettes, jo bedre risikoavlastning gir kontrakten. Referansevolumet må være objektivt og utenfor produsentens kontroll slik at den ikke kan manipuleres.
Varigheten på kontrakten bør i utgangspunktet tilsvare den økonomiske levetiden på prosjektet. Ulike tidspreferanser og langsiktig prisforventninger mellom investor og staten kan imidlertid tilsi at en kortere kontraktsperiode er effektivt.
Tildelingen må være effektiv, som vil si at kontrakten selges til høyest mulige verdi (lavest mulig pris). I utgangspunktet sikres dette gjennom en konkurransebasert prosess. Men dersom det er for få prosjekter (for eksempel på grunn av ulik modenhet) til å gjennomføre en effektiv auksjon, må kontrakter tildeles gjennom en administrativ prosess.
Differansekontrakter for Sverige
Den svenske regjeringen har vedtatt et planleggingsmål om at kraftsystemet skal kunne levere 300 TWh i 2045 og et forsyningssikkerhetsmål om at kraftsystemet «ska ha förmågan att leverera där efterfrågan finns, i rätt tid och i tillräcklig mängd». Målene er med andre ord blant annet knyttet til et mål for samlet kraftproduksjon. Den svenske regjeringen har også satt et delmål for utbygging av ny kjernekraft og utreder hvilken rolle staten skal spille.
For å finne svaret, tar vi utgangspunkt i en teoretisk optimal differansekontrakt og de ovennevnte kriteriene, og vurderer så hvordan det effektivt kan utformes i en svensk kontekst i følgende fire tilfeller:
- Egen tildeling til kjernekraft
- Egen tildeling til havvind
- Felles tildelingsprosess for kjernekraft og havvind
- Teknologinøytral tildelingsprosess for all utslippsfri produksjon
Du kan lese mer om vurderingene av de fire varianten i rapporten, som du finner i linken under.
Kontraktene kan finansieres på ulike måter
Siden differansekontrakter er en støtteordning, må de finansieres. Hovedalternativene er gjennom statsbudsjettet eller via forbrukeravgifter. Begge modellene har sine fordeler og ulemper: via statsbudsjettet skåner forbrukerne (ettersom det ikke påvirker strømregningen direkte), men krever ofte et satt tak, noe som kan føre til at en del av risikoen overføres tilbake til investoren. Finansiering via forbrukeravgifter unngår slike tak, men eksponerer sluttbrukerne for uforutsigbare pristillegg.
Utforming og tildeling reguleres i elektrisitetsforordningen og statsstøtteregelverket
Differansekontrakter er et virkemiddel som har fått økt oppmerksomhet de siste årene, og EUs reviderte elektrisitetsforordning krever at direkte prisstøtte til nye kraftproduksjonsanlegg må gis i form av differansekontrakter. Videre skal kontraktene fortrinnsvis tildeles gjennom konkurranser slik at man unngår overkompensasjon.
Differansekontrakter utgjør statsstøtte og må godkjennes av (i Sveriges tilfelle) EU-kommisjonen. Godkjennelse krever en tydelig begrunnelse, som vil si at formålet med støtten og markedssvikten kontraktene adresserer må klargjøres. Regelverket har spesifikke bestemmelser for ulike typer støtte avhengig av støtteformålet. Generelt er kravene mildere for prosjekter rettet mot reduksjon av klimagassutslipp, mens de er strengere for andre formål. I forberedelsene til implementeringen vil det være viktig å beskrive aktivitetens relevans for å vise hvordan støtten bidrar til å oppnå EUs mål innen klima, miljø og energi.
Rapporten er skrevet for Energimarknadsinspektionen (Ei)
Formålet med utredningen er å øke Eis kunnskap om hvordan differansekontrakter kan innføres i Sverige. Arbeidet er en brikke i en større utredning om det svenske kraftmarkedets utforming, som skal ferdigstilles i slutten av april i år. Ei er Sveriges tilsynsmyndighet for energimarkedet, tilsvarende det Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er i Norge.
