Det planlagte norske prosjektet for fullskala fangst, transport og lagring av CO2 blir det første i sitt slag i verden. Målt i kroner pr. tonn klimagassutslipp som kuttes, er prosjektet svært dyrt. De høye kostnadene rettferdiggjøres med en rekke nyttevirkninger, blant annet at prosjektet baner vei for andre CCS-prosjekter gjennom demonstrasjon og læring, etablering av kapasitet til å transportere og lagre CO2 fra andre fangstprosjekter og at det skaper muligheter for ny næringsutvikling i Norge.
Verdien av disse nyttevirkningene avhenger av om CCS blir et utbredt klimatiltak. For at det norske fullskalaprosjektet skal lykkes, er det derfor sentralt at løsninger for karbonfangst og -lagring tas i bruk i resten av verden. EUs ledende rolle i den globale klimakampen og geografiske nærhet til det norske fullskalaprosjektet, gjør at det er særlig viktig for nyttevirkningene av fullskalaprosjektet at Europa velger å satse på CCS. Når EU skjerper sine klimaambisjoner, er det derfor grunn til å tro at verdien av det norske fullskalaprosjektet øker.
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har THEMA i samarbeid med Carbon Limits vurdert hvordan den siste tidens utviklingen i europeisk energi-, industri- og klimapolitikk påvirker nyttevirkningene av det norske fullskalaprosjektet. Vi har ikke vurdert prosjektets nytte opp mot kostnader, kun hvorvidt og eventuelt hvordan verdien av nytteelementene øker som følge av en mer ambisiøs klimapolitikk i EU. Ambisjonene som er signalisert i European Green Deal, med et mål om netto nullutslipp i EU innen 2050 og dertil hørende virkemiddelapparat, er sentralt for vurderingene som har vært gjort.
Sentrale funn fra analysen er:
- CCS er et sentralt tiltak for dype utslippskutt i sementproduksjon og avfallsforbrenning. Andre industrisegmenter kan kutte utslipp også gjennom andre tiltak enn CCS. Det er derfor mer usikkert hvilken rolle CCS vil spille i disse sektorene. Det kommer an på teknologi- og kostnadsutviklingen, men også på hvilke politiske prioriteringer som gjøres på EU- og landnivå. CCS forventes ikke å spille en viktig rolle i dekarbonisering av kraftproduksjon basert på fossile kilder i EU, men på lang sikt kan CCS kombinert med bioenergi i kraftvarmeproduksjon bli en viktig kilde til negative utslipp. Hydrogen produsert ved dampreformering av naturgass med CCS representerer et svært stort, men også usikkert potensial. Etterspørselen etter hydrogen for å kutte utslipp i andre sektorer og kostnadsutviklingen for hydrogen produsert fra fornybar elektrisitet, vil være avgjørende for framtidig bruk av CCS i hydrogenproduksjon.
- EU har satt seg ambisiøse mål for utslippsreduksjoner, men implikasjonene av European Green Deal for CCS vil forbli uklare inntil politikken blir konkretisert. Et strammere kvotemarked øker incentivene til utslippsreduserende tiltak i industrisektorer der CCS er et aktuelt grep, og særlig hvis tilstrammingen ledsages av effektive virkemidler for å motvirke karbonlekkasje. CCS-prosjekter er kvalifisert for støtte fra de viktigste virkemidlene for utvikling og pilotering av klimateknologier i EU, men knapt noen midler er øremerket denne teknologien.
- En gjennomgang av nasjonal politikk i ni medlemsland viser at CCS er en del av planene for å oppnå nullutslipp. Interessen for teknologien har økt den siste tiden. Mange land har ikke mulighet for å lagre CO2 innenlands og vil derfor være avhengig av et lager i andre land. Få land har nasjonale støtteordninger for CCS på plass.
- En gjennomgang av pågående og planlagte CCS-prosjekter i Nord- og Vest-Europa summerer seg til fangst av mellom 20 og 60 millioner tonn CO2 innen 2030, noe som overstiger planene for lagerkapasitet. Flere prosjekter, som representerer betydelige mengder CO2, har planlagt å benytte seg av den norske transport- og lagringsløsningen for CO2, Northern Lights. Men dagens karbonpriser (ETS og andre avgifter) og støtteordninger er langt fra tilstrekkelige til å utløse investeringer i disse prosjektene. Når og hvor mye lagerkapasitet som vil bli etterspurt, avhenger derfor i stor grad av politikk og virkemidler for å støtte utvikling av CCS-prosjekter i EU og medlemslandene.
Det ligger i kortene at EUs økte ambisjoner på klimafeltet vil bli fulgt opp av nye og sterkere virkemidler. De økte ambisjonene har allerede ført til økt interesse for CCS. Det norske fullskalaprosjektet vil være det første i sitt slag i verden og kan derfor påvirke utviklingen av CCS som et klimatiltak globalt ved både å demonstrere og videreutvikle teknologien. I sin tur kan dette gi økt utbygging av CCS, og videre læring og kostnadsreduksjoner. Mulighetene for norsk industriell utvikling innen CCS øker også som følge av en mer ambisiøs europeisk klimapolitikk.
