I 2025 kostet strømmen i Nord-Norge i snitt 14 euro per MWh. Det var den laveste kraftprisen i Europa, og bare en brøkdel av prisen i Sør-Sverige (50), Sørvest-Norge (67) og Vest-Danmark (83). Landsdelen produserte 8,3 TWh (30 prosent) mer enn den brukte, og magasinene var så fulle at vann ble dumpet på havet uten å bidra til kraftproduksjon.
Vår analyse viser hvorfor dette ikke er den nye normalen, og at tiden med konsekvent lave kraftpriser i Nord-Norge trolig snart er forbi.
Eksplosjon i forbruket
Etterspørselen etter nettkapasitet i Nord-Norge har eksplodert. Kapasiteten som allerede er reservert eller står i kø, er til sammen mer enn dobbelt så stor som det høyeste forbruket som noen gang er registrert i regionen. Bare siden starten av 2025 har forbruk med et kapasitetsbehov over 2 300 MW meldt seg. Rundt 70 prosent av dette er datasentre.
Elektrifisering av Melkøya, Stargate-datasenteret som er under bygging, og andre datasentre med reservert kapasitet kan alene bruke opp store deler av dagens overskudd i løpet av få år.
Samtidig er det lite ny kraftproduksjon på vei. Uten ny produksjon svekkes kraftbalansen, prisene stiger og regionen kan gå fra overskudd til underskudd på kraft. Ny produksjon nær forbruket kan også avlaste nettet og frigjøre kapasitet til mer forbruk. Men de lave kraftprisene i Nord-Norge gjør nye prosjekter lite attraktive å investere i. Og når prisene først stiger, venter lange konsesjonsprosesser, arealkonflikter og mangel på nett.
Utviklingen i nabolandene trekker i samme retning. Et stort kraftoverskudd i Nord-Sverige har vært en viktig demper på kraftprisene også i Nord-Norge. Forbruket der ventes imidlertid å vokse kraftig i løpet av få år, og økt transmisjonskapasitet til Sør-Sverige vil bidra til å heve kraftprisene på tvers av prisområdene i nord. Samlet venter vi at kraftprisene i Nord-Norge mer enn firedobles fra 2025-nivået mot 2030.
Fra kø for nett til kø for kraft
Paradokset i dag er at kraftprisene i Nord-Norge er Europas laveste, samtidig som Statnett har stanset nye reservasjoner for stort industriforbruk nord for Svartisen. Nettet er flaskehalsen, og mye av den nye kapasiteten står først klar på 2030- og 2040-tallet. Risikoen er en rykk-og-napp-utvikling der regionen først venter på nett, og deretter på kraft.
Rapporten peker på flere grep som kan dempe dette:
- Bedre utnyttelse av dagens nett gjennom tilknytning med vilkår, batterier og dynamisk linjekapasitet.
- Strengere modenhetskriterier for rydding i nettkøen.
- En deling av NO4 i to budområder.
- Tiltak som utløser ny kraftproduksjon, som differansekontrakter og raskere konsesjonsbehandling.
Valgene må balansere hensyn til industri, natur, klima, kostnader og forsyningssikkerhet. Forsyningssikkerheten har fått økt vekt i nord i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, der energi er blitt et spørsmål om sikkerhet, beredskap, verdiskaping og fremtidig utvikling og omstilling.
