Kvotepriser over 50 €/tonn er den nye normalen
I midten av desember 2020 ble EUs ledere enige om nye, ambisiøse mål for kutt i klimagassutslippene til 2030. Ambisjoner er å kutte utslippene med 55% sammenlignet med 1990. I 2021 har vi sett et betydelig prisrally i kvotemarkedet. Året startet med priser over 30 €/tonn samtidig som kvoteauksjonene I begynnelsen av året kom noe senere I gang enn vanlig.
Spekulative tradere som veddet på høye langsiktige ambisjoner og ditto stramme rammer for kvotemarkedet, tok nye netto lange posisjoner, et syn som, støttet av fremstillinger i media, medvirket til en fortsatt oppadgående pristrend gjennom våren.
Den økende trenden i kvoteprisen ble forsterket av utviklingen i det europeiske gassmarkedet. Etter vinteren økt gassprisene. Det skyldtes hovedsakelig lave gasslagre sammenlignet med gjennomsnittet for årstiden, en kald vinter og reduserte leveranser fra Russland og Norge i starten av året.
Utvikling i Clean Spread (aggregert pr. uke) de siste tolv månedene i €/MWh
Kraftetterspørselen tok seg kraftig opp sammenlignet med 2020, men med stigende energi- og kvotepriser ble kullkraftproduksjon lønnsomt igjen, mens det ble vanskeligere for gasskraft å konkurrere. For første gang siden desember 2019 var lønnsomhetsmarginen for stein- og brunkullkraftverk betydelig høyere enn for gasskraftverk. Dette medførte at mer karbonintensive kraftverk utkonkurrerte en del av gasskraftverkene i markedet, noe som også bidro til enda høyere karbonpriser.
I august førte gevinstrealisering i gassmarkedet til at kvoteprisene falt, men fallet varte ikke lenge. Et nytt prisrally presset prisen over 60 €/ton, noe som gjenspeiler dagens fundamentale markedsforhold og utsiktene til strammere rammebetingelser framover.
Idriftsettelsen av Nord Stream 2 kan øke risikoen for lavere gasspriser og, indirekte, lavere kvotepriser. Imidlertid fortsetter diskusjonene om Fit-for-55-pakken, og vi forventer at desember21-kontrakten for kvoter vil holde seg på €60/tonn inntil videre. Dersom det kommer en korreksjon I markedet, forventer vi at priser mellom 50 og 60 €/tonn vil generere tilstrekkelige støttekjøp i markedet. Men på kort sikt vil markedet trolig være temmelig volatilt.
Fit-for-55-pakken – tiltakspresset øker
Med offentliggjøringen av Fit-for-55-pakken 14 july 2021 har Europakommisjonen tatt nye skritt i den politiske prosessen med å revidere og omforme EU ETS slik at markedet reflekterer målet om 55% utslippskutt til 2030. Alle elementene som er beskrevet, er deler av en pågående prosess og vil trolig bli endret i løpet av forhandlingene.
Det må settes et nytt kvotetak – tidslinjen for implementering er viktig
Kommisjonens forslag innebærer at utslippene fra kvotepliktig sektor, inkludert maritim sektor som skal innlemmes i ETS, vil bli redusert med 61% i 2030 sammenlignet med utslippene fra sektorene i 2005. Lovutkastet foreskriver en økning av den lineære reduksjonsfaktoren (LFR) til 4.2% årlig (en økning fra dagens LFR på 2.2%) fra og med året etter at det nye direktivet er satt i verk. Dette tilsvarer en årlig reduksjon i kvotetaket på 82.1 millioner kvoter. Til sammenligning innebærer dagens LFR en årlig reduksjon i antall utstedte kvoter på 43 millioner. Vi forventer at endringen i LRF blir implementert i 2024.
Dette innebærer at antall tilgjengelige kvoter samlet sett blir redusert med ytterligere 1.9 milliarder i løpet av den fjerde handelsperioden (2021-2030). I tillegg til endringen i LRF kommer en engangsjustering av kvotetaket for å gjøre opp for tiden som går tapt på grunn av de politiske forhandlingene. Vi estimerer at denne engangsjusteringen vil redusere omfatte 117 millioner kvoter og vil bli gjennomført i 2024. Det medfører at markedet blir stramt på midten av 20-tallet og en høyere risiko for knapphetspriser.
Utvidelse av kvotemarkedet, økt press på import og innføring av en ETS-basert mekanisme for transport og bygninger
I henhold til forslaget vil bruken av karbonprising vil bli utvidet. Maritim sektor forventes innlemmet i EU ETS fra 2023. I tillegg foreslås det et eget kvotehandelssystem for transport og bygninger fra 2026. Endelig forventes det at innføring av en karbongrensejusteringsmekanisme (carbon border adjustment mechanism, CBAM) vil utvide nedslagsfeltet for EU ETS. Mekanismen innebærer at importører av bestemte varer må levere inn kvoter som tilsvarer utslippene knyttet til produksjonen av disse varene i opprinnelseslandet. Samtidig vil allokeringen av gratiskvoter til EU-installasjoner i de relevante sektorene bli redusert gradvis fra 2026. Både CBAM-forslaget og kvotemekanismen for transport og bygninger er blant de mest kontroversielle elementene I Fit-for-55-forslaget og truer med å forsinke forhandlingsprosessen dersom de ikke blir behandlet separat fra resten av pakken.
Markedsstabilitetsreserven vil få mindre å si
Lovforslaget foreskriver modifiseringer av Markedsstabilitetsreserven (MSR). Det foreslår at opptaksraten for MSR opprettholdes på 24% i hvert fall til 2030, noe som er en dobling i forhold til raten som foreskrives av gjeldende regulering. I tillegg vil kvoter for utslipp fra luftfart og maritime sektor bli inkludert i det totale antallet kvoter i sirkulasjon (TNAC), trolig fra 2024, slik at TNAC også reflekterer netto etterspørselen etter kvoter også fra disse sektorene. TNAC er et mål for overskuddet av kvoter og bestemmer når kvoter tas ut av markedet og plasseres i MSR.
Den øvre grensen for opptak av 24% av TNAC i MSR, skal fortsatt være 833 million kvoter. Man kan hevde at innlemmelsen av luftfart og maritim sektor i TNAC vil rettferdiggjøre et økt behov for risikosikring i kvotemarkedet. Om man likevel velger å opprettholde 833 millioner kvoter som øvre grense, kan det forstås som en de facto tilstramming av MSR-parameterne.
Denne effekten vil likevel oppveies av et redusert behov for prissikring relatert til raskt fallende utslipp fra kraftproduksjon. Vi forventer at det ikke vil bli overført kvoter til MSR rundt midten av 2020-tallet.
Samlet sett vil forslaget bidra til høyere priser på grunn av overføringsraten på 24%. Når vi tar hensyn til terskelverdiene, vil de foreslåtte endringene i praksis ha begrenset priseffekt, fordi det da blir kvotetaket og ikke MSR som blir den viktigste prisdriveren i markedet fra midten av 2020-tallet.
THEMA’s prognose for den europeiske kvoteprisen i €/tonn
Dersom Europakommisjonens forslag blir vedtatt, mener vi det er et betydelig oppsidepotensial for kvoteprisutviklingen, særlig rundt midten av 2020-tallet. Da er den økte ambisjonen for utslippskutt reflektert i en betydelig høyere LRF, engangsjusteringen av kvotetaket og innlemmelsen av maritim sektor i kvotemarkedet. Innføring av CBAM, kombinert med en gradvis utfasing av gratiskvoter for de aktuelle sektorene kan føre til ytterligere press for å gjennomføre utslippskutt i industrien. Trolig vil vi se økt prissikringsaktivitet blant industriaktører ettersom tildeling av gratiskvoter avtar og CBAM blir introdusert.
I vårt basisscenario ser vi en kvotepris på rund €80/tonn i 2030. Deretter følger en periode med økende tiltak i industrien, noe som letter pristrykket gjennom midten av 2030-tallet. Men kvoteprisen må fortsatt øke for at Europa skal oppnå karbonnøytralitet i 2050. Etter 2030 vil tiltakskostnadene i industrien og kostnadene knyttet til negative utslipp bli drivende. Vi forventer derfor at kvoteprisen vil passere 100 €/tonn på midten av 2040-tallet.
Klokkene tikker …
De politiske prosessene for å endre både kvotedirektivet og vedta tilstøtende lovreguleringer tar tid. De andre lovforslagene i Fit-for-55 og kvotemarkedsreformen vil kreve koordinerte beslutninger i Europaparlamentet og at Rådet av EUs medlemsland blir enige om det endelige resultatet. Da forhandlerne i Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen fikk oppgaven med å revidere kvotedirektivet for perioden fra 2021 til 2030, tok det to år fra Kommisjonen la fram sitt forslag til reformen ble endelig vedtatt. Gitt kompleksiteten i den forestående reformen og samspillet med den mye større Fit-for-55-pakken, er det grunn til å tro at prosessen vil bli noe lengre denne gangen.
Usikkerheten vil fortsatt være høy
Tidslinjen for den lovgivende prosessen er blant de største usikkerhetsmomentene for kvoteprisutviklingen framover. Dersom prosessen stopper opp eller trekker ut, vil endringen i kvotetaket skyves ut i tid. Da må den lineære reduksjonsfaktoren trolig måtte bli enda høyere dersom man ikke skal bomme på 2030-målet. Likevel vil forsinkelser uansett øke det samlede utslippsbudsjettet for den fjerde handelsperioden som ender i 2030. Når det er sagt, kan den politiske prosessen også resultere i lavere ambisjoner enn det Kommisjonens forslag legger opp til, hensyn tatt til at forhandlerne fra Parlamentet og Rådet har innflytelse på prosessen framover.
En detaljert prisprognose for kvotemarkedet og analyse av konsekvensene av Fit-for-55 er tilgjengelig som dels av THEMAs Green Value og kraftmarkedsrapporter. For mer informasjon, kontakt Marcus Ferdinand.
