Ved inngangen til 2023 håpet vi på en mild vinter og var spente på hvor EUs markedsdesignreform ville lande og hvilke anbefalinger Energikommisjonen ville komme med. Når vi nå ser oss i bakspeilet, vet vi at vi kom oss gjennom vinteren, at markedene klarte brasene og at organiseringen ser ut til å bestå uten store endringer. Men det er for tidlig å si hva de langsiktige utslagene blir.
Geopolitikken – med fortsatt krig i Ukraina og utbruddet av krigen i Gaza, rivaliseringen mellom stormaktene og Kinas økende kontroll med kritiske råvarer – gjør at forsyningssikkerheten er blitt enda mer maktpåliggende både for EU og medlemslandene. EUs svar på gasskrisen har dels vært å øke ambisjonene for utbygging av fornybar energi, men også å sikre tilgangen til gass gjennom langsiktige avtaler med bl.a. Norge. USAs støttepakke til industrien, IRA, øker bekymringen for konkurranseevnen til europeisk industri. Medlemslandene er også lenger framme i skoa: Frankrike vil støtte oppgradering av kjernekraften og Tyskland gjør grep for å skjerme industriarbeidsplassene.
Her hjemme har værets herjinger også påvirket kraftmarkedet, og det er ikke blitt mindre klart at vi fortsatt trenger mer kraft og nett for å klare både klimamålene og omstillingsmålene for norsk økonomi. Mye har skjedd i løpet av året, samtidig er mye fortsatt i støpeskjeen og uavklart, og veien videre kommer ikke til å bli mindre humpete.
Det er behov for store investeringer, men også for politiske grep. Investorer liker ikke uklare og usikre rammebetingelser. Med økende usikkerhet i markedene knyttet til både geopolitikken og energi- og klimapolitikken, trengs det politiske grep for å dempe usikkerheten. Heldigvis er det nesten to år til neste valgkamp, så da kan man kanskje håpe det kan skapes grunnlag for et bredere nasjonalt forlik om den langsiktige politikken?
Været herjer med markedene
Etter to år med ekstreme kraftpriser i Norden og Kontinental-Europa har kraftprisen falt betraktelig. Men selv om prisene nå er betydelig lavere enn de vi
opplevde i 2021/22, er de fortsatt godt over nivåene før krisen. Hovedårsaken til kraftprisnedgangen har vært fallende gasspriser, noe som viser at produksjonskostnaden for gasskraft fortsatt er prisankeret i kraftmarkedet både i Norden og ellers i Europa.
Fulle gasslagre viser at Europa har evnet å bevege seg bort fra russisk gass, både ved å etablere flytende LNG-terminaler og inngå langsiktige forsyningsavtaler og tiltrekke seg spotlast. Importen av rørgass har også økt noe. Gassmarkedet er imidlertid fortsatt skjørt, og vi kan få høye gasspriser og dermed også høye kraftpriser i kuldeperioder.
På slutten av 2023 var magasinfyllingen i Norge noe under normalen etter en svært kald november der kraftforbruket har vært høyt. Tidligere på høsten var situasjonen helt annerledes, spesielt i Sørøst-Norge der både uværet Hans og den påfølgende “lille-Hans” førte til rekordhøy magasinfylling. Begrenset overføringskapasitet sørover ga lave kraftpriser i NO1 og NO5, mens prisene i NO2 var knyttet til prisene på kontinentet og mye høyere. Begrensninger i handelskapasiteten mot Sverige spilte også inn. Våre analyser indikerer at prisforskjellene i sør var et utslag av svært uvanlig vær, og ikke noen ny markedsnormal.
Vi opplever fortsatt prisforskjeller mellom Nord- og Sør-Norge. Mens vi i Nord-Norge har et overskudd av kraft som vi ikke får eksportert sørover fordi nettkapasiteten er for liten, har vi en knappere balanse i sør og er her også mer påvirket av situasjonen ellers i Europa.
Noen ganger bidrar kablene til lavere priser i sør. Dette så vi tidlig i 2024 da vi opplevde en svært kald periode med nye kulderekorder og dertil hørende høyt strømforbruk. Det kalde været ga høye kraftpriser i store deler av landet. Normale temperaturer og normal vindkraftproduksjon på kontinentet ga imidlertid billig import og lavere priser lengst sør.
Det nordiske kraftmarkedet ble virkelig satt på prøve under det som i ettertid har blitt betegnet som «Black Friday». Kinect solgte 24. November i gjennomsnitt 5 787 MW for alle timer i day-ahead-auksjonen, tilsvarende halvparten av det estimerte forbruket i Finland. Resultatet ble heldigvis ikke at Finland gikk svart, men vi fikk 10 timer med priser på -500 EUR/MWh og en dagspris på -203 EUR/MWh. Feilen er antakelig den mest kostbare som er gjort i det Europeiske kraftmarkedet og kan ha kostet Kinect 35-40 millioner Euro.
Vi trenger mer kraft og vi trenger det raskt!
«Mer av alt – raskere». Det var Energikommisjonens enkle konklusjon: Vi kommer ikke unna at vi trenger mer kraft og nett. Vi kan og bør både spare energi og bruke energien mer effektivt og fleksibelt, men vi må også øke produksjonen og bygge ut nettet. Kommisjonen foreslo en lang rekke tiltak.
Kommisjonen understreker også behovet for økt tempo og økt samordning av klima- og energipolitikken, og peker på at det kan bli nødvendig å prioritere mellom ulike politiske mål. Samtidig viste utredningen at det ikke nødvendigvis er enkelt å gjennomføre tiltakene, i hvert fall ikke raskt. Omstillingen er kompleks, den omfatter beslutningene til små og store aktører, ulike teknologier og energiløsninger, og reguleringer som spiller godt sammen med markedet og prissignalene. Tempoet har ikke gått fra 0 til 100 gjennom året, men det er tegn til et økt momentum i utviklingen på flere områder:
Allerede før kommisjonen la fram sin rapport, arbeidet myndighetene med tiltak for å redusere ledetidene for konsesjonsbehandling av ny kraftproduksjon og med en nasjonal plan for energieffektivisering som ble lagt fram i oktober.
I løpet av året er det blitt satt i gang initiativer for å øke krafttilgangen. Tvisten på Fosen ble delvis løst før jul, og regjeringen la på tampen av året fram en tiltakspakke for reindrift og energi. Om det kan dempe konfliktnivået for utbygging i reindriftsområder, gjenstår å se, men pakken har fått en positiv, om enn litt blandet, mottakelse fra reindriftshold. Tilsvarende vil det vise seg om større inntekter til vertskommuner vil øke entusiasmen for vindkraft på land, som har stått stille de siste årene.
Foreløpig er det tilsynelatende lettere å bygge ut vindkraft til havs enn til lands, men også offshore er det skjær i sjøen. Økte kostnader har bl.a. ført til at rammen for statlig støtte på Sørlige Nordsjø II måtte utvides. Ved fristen for prekvalifisering for deltakelse i auksjonen om tildeling av de første områdene, som er planlagt i februar i år, kom det sju søknader. Kostnadsveksten og øvrige krav gjør at det fortsatt er usikkert hvor mange av de aktuelle konsortiene som vil delta i auksjonen. Fristen for prekvalifisering på Utsira Nord er utsatt og er ikke endelig fastsatt.
Beslutningen om samordnet elektrifisering, nettutbygging og vindkraftproduksjon i tilknytning til Melkøya, innebærer både en sterkere prioritering og koordinering av forbruk, nett og produksjon. Flere slike grep er trolig nødvendige både for å utnytte systemet vi har bedre, og for å bygge det ut på en mest mulig effektiv måte. Samtidig viser stansen i utbygging av Freyrs batterifabrikk i Mo-i-Rana noe av utfordringen – ikke engang en industrisatsing som har fått nett og der byggingen er i gang, er mer enn en fugl på taket.
Men etablert industri trenger også mer kraft for å kutte utslipp. I dialog med Energidepartementet har LO og NHO gått sammen for å kartlegge utfordringene og mulighetene over hele landet, og har nå på nyåret lagt fram en fylkesvis tiltaksplan.
Beskatningen av kraftproduksjonen har vært en verkebyll i forholdet mellom bransjen og myndighetene gjennom året. Økt grunnrenteskatt og (det midlertidige) høyprisbidraget på vannkraft og innføring av grunnrenteskatt på vindkraft på land, har ikke styrket investeringsviljen i bransjen. Mens økningen i grunnrenteskatten nok er kommet for å bli, er høyprisbidraget allerede avskaffet. Selv om det var kortvarig, er det fare for at dets viktigste konsekvens var å svekke bransjens tillit til politikerne, slik at nye investeringer i større grad blir avhengig av garantier eller støtte fra staten.
I oktober tok høyesterett hull på en annen langvarig verkebyll da de avsa enstemmig dom i ACER-saken. Dommen slår fast at Stortingets vedtak ikke ga ACER myndighet til å treffe beslutninger av stor betydning for norsk energisektor, dvs. for priser, utenlandskabler og eksport.
Vi kommer ikke unna diskusjonene om markedspriser. Diskusjonen om tiltak for å redusere eller styre markedsprisen har gått høyt gjennom året, både gjennom direkte inngrep i prisfastsettelsen, i produsentenes disponering av vannet i magasinene og gjennom redusert eksport. Strømprisutvalget ble nedsatt for å vurdere konsekvensene av alle de ulike forslagene og har, betegnende nok, levert en utredning på over 250 sider med tittelen Balansekunst. Utvalget foreslår ingen store endringer i markedsorganiseringen og konkluderer med at dagens system bør videreføres. Det viktigste tiltaket for å sikre konkurransedyktige priser er et varig kraftoverskudd.
I mellomtiden er strømstøtteordningen for husholdningene styrket og forlenget ut 2024, mens regjeringen håper at markedsprisene skal gjøre den overflødig.
Nettet er fullt!
Det siste året er det blitt enda tydeligere at nettkapasiteten er en flaskehals for det grønne skiftet. Aktører over hele landet ønsker å bytte fra fossilt brensel til fornybar strøm, både i transportsektoren og i industrien. I tillegg er det mange planer om etablering av ny næringsvirksomhet med store kraftbehov, som datasentre og batteri- og hydrogenproduksjon. Statnett har tildelt 7 GW nettkapasitet til nytt eller økt forbruk, 30 prosent mer enn dagens makslast. Mye vil være på plass før 2030.
I tillegg har de fått forespørsler tilsvarende 18 GW fra nytt forbruk som vurderer å utvide eller etablere seg i Norge. Sammen med reservert kapasitet tilsvarer forespørslene en dobling av nettkapasitet sammenlignet med dagens forbruk. Det vil ta lang tid. Statnetts plan for å realisere et sterkere nett, det såkalte målnettet, strekker seg til 2040.
I mellomtiden jobber Statnett med andre muligheter for å gjøre plass i det eksisterende nettet. Flere tiltak er aktuelle:
- Vurdere forbrukskunder etter modenhet slik at umodne prosjekter ikke står i veien for kunder som kan starte opp raskt
- Gjøre grundigere analyser for å finne om grensene som er satt for nytt forbruk er riktige
- Vurdere muligheten og konsekvensen av å øke risikoen i nettet noe
- Ta i bruk fleksibilitet
- Koordinering for å finne bedre løsninger, inkl. alternativer til nett
Velkommen 2024
Vi har lagt et begivenhetsrikt år bak oss. Ingen ting tyder på at tempoet i omstillingen og temperaturen i energi- og klimadebatten vil bli lavere i 2024. Retningen er satt, men veien må bli til mens vi går. Er det noe de siste par årene har lært oss, er det at vi ikke kan vite når nye utfordringer oppstår.
Ingen har det fulle og endelige svaret, men vi vil fortsette å levere solide faglige råd som kan bidra til at både myndighetene og bransjen kan navigere tryggere gjennom både dønningene og brottsjøene som ligger foran oss.
Godt nytt år!
