Vi legger et spesielt år bak oss. 2020 har vært et år der Covid-19 pandemien har preget alle områder av samfunnet. Mange bransjer sliter hardt, og det internasjonale pengefondet forventer at BNP faller med mer enn åtte prosent i Eurosonen. Likevel fortsetter Europa energiomleggingen med uforminsket styrke. EU har fortsatt å meisle ut detaljene i sin «Grønne Giv» og har offentliggjort både en hydrogenstrategi og en havvindstrategi som begge kan gi Norge interessante muligheter. I det nordiske kraftmarkedet har året i tillegg vært ekstremt vått. En mild og våt vinter førte til sterkt fallende priser som kulminerte under 5 EUR/MWh i løpet av sommeren. For første gang opplevde vi også negative kraftpriser i Norge.

EU-landene er blitt enige om utslippskutt på 55 % innen 2030, nå er spørsmålet hvordan målet skal nås

På EUs toppmøte i desember stilte stats- og regjeringssjefene i unionen seg bak å heve klimamålet for 2030 fra 40% til 55% utslippskutt. Det nye målet skal inn i EUs nye klimalov, som også omfatter det langsiktige målet om netto null utslipp innen 2050.

Med et nytt og langt mer ambisiøst klimamål starter arbeidet nå for fullt med å finne ut hvordan målet skal nås. Alle deler av EUs virkemiddelapparat og rammevilkår på klima- og energiområdet må tilpasses det nye målet. Europakommisjonen har lansert arbeidsprogrammet «fit for 55» og tar sikte på å presentere et forslag til en ny, stor klimapakke innen sommeren 2021.

En sentral avveining i utformingen av den nye klimapakken er i hvilken grad utslippskutt skal drives av høyere kvotepriser eller støtte til utslippsreduserende tiltak. Utfallet vil få store konsekvenser for kvoteprisen så vel som for kraftprisen. Både økte kvotepriser og subsidier til fornybar energiproduksjon vil redusere utslippene i kraftsektoren, men en omstilling drevet av subsidier vil presse kraftprisen nedover. En høy kvotepris vil virke i motsatt retning.

Hvilke verktøy som velges for å nå mer ambisiøse mål, har store fordelingsmessige konsekvenser for land, sektorer og selskap. Forhandlingene om EUs kommende klimarammeverk kan derfor bli krevende. Som et energimessig anderledesland i Europa gjør Norge og norske aktører lurt i å følge og ta del i disse diskusjonene.

Rekordlave kraftpriser i 2020 skyldes først og fremst været

Som vi ser i Figur 1 begynte den nordiske kraftprisen å falle ved inngangen til 2020, en god stund før Covid-19 slo ut for fullt i Europa i mars. Grunnen var uvanlig mye vann i magasinene og mildt vær mot slutten av fjoråret.

Mye vann, vind og snø
Det milde, vindfulle og våte været fortsatte utover vinteren. I fjellet og i Nord-Norge la nedbøren seg som snø og ga rekordhøye snølagre. På det meste var den hydrologiske balansen 35 TWh høyere enn normalt i Norge, noe som tilsvarer om lag 25 % av det årlige kraftforbruket. Samtidig var vindkraftproduksjonen høy både som følge av økt kapasitet og mye vind. Med stor uregulerbar produksjon fra vind og vannkraft og lavt forbruk som følge av høye temperaturer, begynte vannkraftprodusentene å underby hverandre for å klare tappe magasinene nok til å gi plass til smeltevannet fra de store snølagrene i fjellet. Som Figur 2 viser, falt magasinfyllingen utover vinteren fra godt over det normale nivået ned mot det observerte minimumsnivået for de siste tjue årene, før snøsmeltingen igjen ga en kraftig oppgang,

Den negativ prisspiralen fortsatte helt fram til sommeren og kulminerte med den første perioden i Norge med negative kraftpriser. Utover høsten har den fuktige og milde værtypen fortsatt, og i skrivende stund er magasinfyllingen rekordhøy.

Normal kraftetterspørsel i Norden
Det vanskelig å se effektene av Covid-19-pandemien og nedstengningen av både Norge og Europa. Kraftetterspørselen i Norden har da også vært relativt lite påvirket av pandemien. I Europa derimot har vi sett perioder med nedgang i kraftetterspørselen på mellom 10 og 20 % i de landene som har vært hardest rammet. Den lave etterspørselen i enkelte land har til en viss grad påvirket kraftmarkedet direkte, men også indirekte gjennom lave gasspriser.
Prisen på CO2-kvoter i EU-ETS har, etter et kortvarig prisfall, kommet tilbake på nivået vi så før pandemien. Kvoteprisen virker å være sterkest påvirket av de langsiktige klimamålene.

Det blåser friskt rundt vindkraft på land

Vindkraftmotstanden som gjorde seg sterkt gjeldende i 2019, har fortsatt med uforminsket styrke. I juni la regjeringen fram en stortingsmelding om vindkraften der en prøver å komme motstanderne noe i møte. Meldingen legger opp til sterkere regional og lokal forankring og skjerper kravene til tidsløpet i konsesjonsprosessen og utredningene som skal gjøres. Det vil ta tid å iverksette endringen, og vi forventer derfor at det vil bli mer eller mindre stillstand i utbyggingen av nye store vindkraft¬prosjekter i Norge fra 2021 til nærmer 2030.

Vindkraften flytter offshore

Mens motstanden mot vindkraft på land fortsatt er stor, peker stadig flere på havvind som en viktig teknologi for det grønne skiftet. To områder på norsk sokkel har blitt lyst ut, og flere tunge aktører posisjonerer seg for å ta en del av havvindmarkedet.

Økt interesse for havvind gjør seg også gjeldende i Europa. I november la Europakommisjonen frem et strategiforslag for havbasert fornybar energi. Der foreslår Kommisjonen å øke havvindkapasiteten i EU fra 12 GW i dag til 60 GW i 2030 og videre til 300 GW i 2050. Det betyr at havvind vil spille en nøkkelrolle i å redusere karbonavtrykket i det europeiske energisystemet.

Det er imidlertid ikke bare å starte utbyggingen. For å nå målene må havarealer gjøres tilgjengelig, medlemslandene må finne gode koordinerte samarbeidsløsninger og et felles markedsrammeverk for hybridprosjekter som kombinerer mellomlandsforbindelser og havvindparker, utvikles. Når det gjelder sistnevnte, har THEMA bistått Kommisjonen med å utrede ulike aktuelle markedsmodeller.

Hydrogen får en betydelig rolle i et fossilfritt europeisk energisystem

Hydrogen spås fortsatt en sentral rolle i det framtidige europeiske energisystemet og opplever nå et sterkt momentum. En mer ambisiøs klimapolitikk i EU framskynder behovet for utslippskutt på områder der hydrogen trolig er den mest effektive, langsiktige løsningen.

I sommer la EU-kommisjonen frem sitt forslag til en europeisk hydrogenstrategi. Strategien legger hovedvekt på oppbygging av en verdikjede for hydrogenproduksjon basert på fornybar kraft (grønt hydrogen). Kommisjonen har satt et mål på 6 GW elektrolysekapasitet i 2025 og 40 GW i 2030. Det skal bygges opp et velfungerende hydrogenmarked med en infrastruktur som muliggjør sentralisert produksjon og transportløsninger. Hydrogen er også ventet å spille en viktig rolle i balanseringen av kraftsystemet. Selv om Kommisjonen har lagt hovedvekten på grønt hydrogen, kan hydrogen fra andre kilder også spille en viktig rolle på mellomlang sikt. Her trekkes særlig hydrogen fra kjernekraft og naturgass med CCS fram.

Nå legger vi unntaksåret 2020 bak oss og takker våre kunder og kontakter for samarbeidet. Vi håper 2021 blir et år der vi igjen kan se framover og fortsette de viktige analysene og diskusjonene om framtiden for kraftmarkedene, havvind, hydrogen og klimapolitikk.

Med dette ønsker vi i THEMA våre kunder og samarbeidspartnere en god jul og et energisk nytt år!