Fjernvarmen har stor samfunnsøkonomisk nytteverdi for kraftsystemet. Ved å erstatte deler av elektrisk oppvarming med fjernvarme, avlastes strømnettet og forsyningssikkerheten styrkes. Om lag 10 prosent av det samlede oppvarmingsbehovet i industri, tjenesteytende sektor og husholdninger dekkes av fjernvarme i dag. I de store byene med godt utbygd fjernvarmenett, er andelen ofte høyere.
Fjernvarme produseres med en miks av ulike brensler og energikilder. Gjenvunnet varme, herunder avfallsforbrenning, og bioenergi utgjør grunnlasten i de fleste fjernvarmeområder. I vintersesongen må andre kilder aktiveres for å dekke den samlede varmeetterspørselen. Slike mellom- og spisslastkilder aktiveres i en prioritert rekkefølge basert på tilgjengelighet og pris. De dyreste kildene skal i utgangspunktet aktiveres sist.
De siste årene har kostnadene for fjernvarmeproduksjon økt som følge av høyere priser og/eller spisslastpriser på sentrale energibærere som gass, bioenergi og strøm. I tillegg har en høyere forbrenningsavgift økt kostnadene for fjernvarmeselskapene som baserer seg på avfallsforbrenning. Prisutviklingen gjenspeiles i selskapenes regnskapstall som viser at lønnsomheten har vært moderat over tid. Den svake lønnsomheten, særlig etter 2021, skyldes i betydelig grad store økninger i brenselskostnadene i takt med generelle økninger i energiprisene.
Konsekvenser av ulike strømstøtteordninger
Energiloven §5-5 sier at prisen for fjernvarme ikke kan overstige prisen for elektrisk oppvarming. Prisreguleringen omfatter kunder med tilknytningsplikt til fjernvarmenettet, i hovedsak husholdningskunder og tjenesteytende næring.
Siden innføringen, har fjernvarmeselskapene tatt hensyn til strømstøtteordningen i beregning av fjernvarmepris til husholdningene. Midlertidig forskrift om prisregulering av fjernvarme til husholdninger sier at prisen for fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming for alle husholdninger, uavhengig om kunden har tilknytningsplikt eller ikke. Forskriften sier at ved beregning av pris for fjernvarme til husholdningskunder skal det gjøres fratrekk tilsvarende stønad beregnet etter strømstøtteloven §5. Fjernvarmeselskapene har ikke mottatt kompensasjon for inntektsbortfallet i forbindelse med innføring av midlertidig forskrift. Om videreført i sin nåværende form, viser våre beregninger at ordningen vil koste fjernvarmeselskapene 200 millioner NOK per år mot 2030.
I regjeringens høringsnotat for Norgespris foreslås det økonomiske tiltak som sørger for likebehandling mellom husholdningene som bruker fjernvarme og husholdningene som bruker strøm. Videre presiseres det at det vil være behov for å avklare innretningen for fjernvarme nærmere og at regjeringen vil komme tilbake til dette i en egen høring. Notatet peker på fjernvarmeselskapene vil bli kompensert for reduserte inntekter. Våre beregninger viser at fjernvarmebransjens inntekter vil reduseres med totalt 4,9 milliarder NOK mot 2030 ved innføring av Norgespris og redusert mva.-sats.
Konklusjoner
Innføring av Norgespris, sammen med høyere driftskostnader, setter lønnsomheten i fjernvarmedrift under ytterligere press uten kompenserende økonomiske tiltak. På kort sikt vil fallende marginer medføre utsettelser eller kanselleringer av tidligere lønnsomme utbyggingsprosjekter. På noe lengres sikt kan veksten i etterspørsel etter fjernvarme stagnere, og de samfunnsøkonomiske nytteverdiene av fjernvarme vil dermed ikke realiseres.
Analysen er utført på oppdrag for Akershus Energi Varme.
Rapporten kan leses i sin helhet i link under.
