I THEMAs «Veikart til lønnsom havvind» som er utarbeidet for Fornybar Norge diskuterer vi sentrale forutsetninger for lønnsomhet ved havvindproduksjon, både i bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk forstand. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten avhenger av kostnadsutviklingen til teknologien, salgsverdien til kraften, flaskehalsinntekter fra handel i tilfeller med flernasjonale tilknytninger, produsent- og konsumentoverskuddet fra kraftforbruket på land og valg av nettløsning. Sentralt for den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for investorer i havvindparker er inntektene fra kraftsalg og kostnadene for havvind og nett, reguleringen av havnettet og markedsdesign.
I rapporten peker vi på at vi etter lang tid med fallende kostnader for havvind nå opplever en kostnadsøkning. Vi ser imidlertid de første tegnene til at denne økningen flater ut og vi forventer at havvindskostnadene på noe sikt igjen vil falle.
Videre ser vi at de samfunnsøkonomiske nyttevirkningene av havvind vil være størst ved å bygge ut hybride løsninger framfor radiale tilknytninger. Dette er løsningene som har størst prisvirkninger i Norge og gir mest ny overføringskapasitet.
Det er viktig at markedsløsningene til havs utformes slik at verdiene blir størst mulig. Reguleringen bør bidra til en fordeling av inntekter og kostnader mellom aktørene slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme hybridprosjekter kan bli bedriftsøkonomisk lønnsomme for alle parter.
Budområder til havs gir den mest effektive bruken av infrastrukturen. En sentral utfordring med offshore budområder er imidlertid at inntekter flyttes fra kraftprodusenten til netteier. For å skape tilstrekkelig bedriftsøkonomisk lønnsomhet for alle parter i et hybridprosjekt når det er uavhengige eiere av nett og havvindpark, er en mulig løsning å omfordele flaskehalsinntektene.
Omfordeling av flaskehalsinntekter er ikke uten videre mulig med dagens EU-regulering av flaskehalsinntekter. Vår vurdering er imidlertid at det er grunn til å se på dette spørsmålet på nytt. Et sentralt poeng er at omfordeling av flaskehalsinntekter ikke uten videre kan betraktes som støtte. Havvindparker og hybridnett er gjensidig avhengige investeringer der inntektsstrømmene ikke kan ses separat, men påvirkes av markedsdesign og valg i systemdriften.