Sverige har, i likhet med andre europeiske land, en narsjonal hydrogenstrategi som beskriver hvilken rolle hydrogen vil spille i framtiden og hvordan man skal bygge ut produksjon og bruk av hydrogen. For at det skal skje, må det bygges ut ny infrastruktur, eventuelt i kombinasjon med konvertering av eksisterende gassinfrastruktur.
EU er i gang med å utforme et regulatorisk rammeverk for utvikling og drift av den framtidige hydrogeninfrastrukturen. Forslaget inkluderer regler for sertifisering av en sentralnettsoperatør for hydrogen.
Spørsmålet er hvordan dette kan implementeres i nasjonal lovgivning og hva det betyr for utviklingen av og organiseringen av et hydrogennett nasjonalt. Det har vi utredet for Energimarknadsinspektionen i Sverige (Ei).
Utredningen presenterer et sett av anbefalinger som kan veilede Eis videre arbeid med å utvikle nasjonale reguleringer. Anbefalingene er basert på en grundig analyse av den foreslåtte EU-reguleringen og den svenske hydrogenstrategien. Vi har også undersøkt hvordan Finland, Danmark, Nederland og Tyskland planlegger implementering av regelverket, og vurdert hvilke lærdommer som kan trekkes for Sverige.
Det europeiske rammeverket
I skrivende stund har Brussel oppnådd en foreløpig avtale om avkarboniseringspakken for hydrogen og gassmarkedet. Det foreslåtte regulatoriske rammeverket for hydrogen ligner, ikke overraskende, i stor grad på det som allerede gjelder for naturgass. Spesielt ser man for seg at det etableres transmisjons- og distribusjonsnettverk for hydrogen, og man stiller krav om tredjepartsadgang og til skille mellom nettverksdrift og konkurranseutsatte aktiviteter.
Selv om lovgivningen generelt krever oppdeling av eierskap, der hydrogennett og hydrogenproduksjon eller -forsyningsaktiviteter må ha ulike eiere for å forhindre konkurransebegrensende atferd, åpner den også for en rekke alternative oppsett gjennom unntak. Disse unntakene er typisk tilgjengelige for eksisterende nettverk og for geografisk avgrensede eller isolerte nettverk.
De alternative reguleringsmodellene lovverket åpner for, som er nærmere beskrevet i rapporten, er ment for å unngå omfattende regulering av mindre, atskilte hydrogensystemer (såkalte hydrogen valleys) og for å gjøre det mulig for eksisterende gass-TSOer å ta en betydelig rolle i driften av hydrogennettverk.
Internasjonal praksis
Hovedinntrykket fra gjennomgangen av internasjonale erfaringer er at det er stor variasjon i hvordan hydrogennettverk forventes å utvikle seg i ulike land. Disse forskjellene reflekterer spesielt omfanget av det eksisterende naturgassnettverket og planer om å bruke det for å utvikle et fremtidig hydrogennettverk. Landene er imidlertid også ulike med hensyn til reguleringen av naturgassnettet og i hvilken grad hydrogen først og fremst ses som et middel for å eksportere overskudd av fornybar kraftproduksjon eller som en kritisk innsatsfaktor til energiintensiv industri.
Hvordan nasjonale reguleringer utvikles, er sterkt påvirket av eksisterende modeller for naturgassnettverk. I land med sterke eksisterende systemoperatører for naturgassoverføring (TSOer), har disse organisasjonene vanligvis en sentral rolle. Sverige har svært begrenset naturgassnettverksinfrastruktur, så her kan det kan være mer fornuftig å følge en annen tilnærming.
Anbefalinger for en svensk reguleringsmodell
En av utfordringene for både Sverige og andre land, er å matche de kortsiktige behovene for å komme i gang med utviklingen av hydrogenøkonomien med de forventede fremtidige behovene i en potensiell internasjonal hydrogenøkonomi. Det er viktig å sørge for at den reguleringsmodellen som tas i bruk i dag, kan utvikles til å møte behovene til et potensielt mye større hydrogennettverk i fremtiden.
Som en del av arbeidet, vurderer vi en rekke modeller for et fremtidig hydrogentransmisjonsnett som både varierer med hensyn til eierskapsdeling og graden av integrasjon med naturgass- eller elektrisitetsnettet. Vi konkluderer med at en tradisjonell nasjonal TSO-modell, der nettoperatøren eier hele transmisjonsnettet, sannsynligvis vil være den enkleste reguleringsmodell, samtidig som den støtter effektiv nettutvikling. På lang sikt tilsier sektorkoblingen med kraftsektoren at det kan samordningsgevinster å ha en fremtidig operatør for overføringsnett for hydrogen integrert med TSOen for elektrisitet.
Fremtidig arbeid
Rapporten er et innspill til Energimyndighetens bredere mandat for å undersøke hvordan hydrogen- og hydrogeninfrastruktur bør bygges ut i Sverige. Den er tilgjengelig via lenken nedenfor.
