Kraftløftet: LO og NHO med tiltak for mer kraft over hele landet

Det grønne skiftet øker etterspørselen etter kraft til elektrifisering og grønn industri. Men omstillingen begrenses av tilgang på kraft og nett. Norge har forutsetningene for å lykkes, men vi er i ferd med å havne bakpå. Kraftløftet presenterer 11 regionale tiltaksrapporter for å sikre nok kraft og nett i tide.

Tilgang på rimelig og grønn kraft har vært et konkurransefortrinn og en forutsetning for norsk industri. Samtidig har vi lagt bak oss en periode med rekordhøye kraftpriser i en tid hvor norsk industri og transport skal elektrifiseres for å nå nasjonale klimamål. Dersom krafttilgangen ikke økes, kan konsekvensene for industrien og tilhørende arbeidsplasser være betydelige.

For å sikre nok tilgang til rimelig og ren kraft har NHO, LO og Energidepartementet inngått et trepartssamarbeid, kalt Kraftløftet. I Kraftløftet samarbeider de tre partene om å mobilisere prosjekter og få til en rask implementering av tiltak for å sikre økt krafttilgang. THEMA har levert kunnskapsgrunnlaget om kraftsituasjonen i alle landets fylker.

Etterspørselen vokser mer enn tilbudet

Norge har et kraftoverskudd i dag. I 2022 var kraftforbruket på 133 TWh, mens kraftproduksjonen i et normalår er på 157 TWh. Men fremover peker både Statnett og NVE sine analyser på at vi går mot en strammere kraftbalanse og kan få et underskudd i normalår innen 2030.

Statnett sine tall for tilknytningssaker viser en enorm etterspørsel etter nettkapasitet fra nytt forbruk og en langt mer moderat etterspørsel etter kapasitet fra ny produksjon. Ved inngangen til 2024 utgjør tilknytningsforespørslene for nytt forbruk 28,6 GW, mens de for ny produksjon utgjør kun 14,4 GW.

Etterspørselen etter kraft er dynamisk og vil endre seg fremover. Noen initiativer vil aldri bli realisert, mens andre vil komme til. Summen av all etterspurt kraft er ikke lik forventet fremtidig forbruk, men helhetsbildet slik det så ut per desember 2023, viser at Norge ikke er forberedt på den kraftetterspørselen som nå kommer.

Kraftmeldingen Norge Rundt: Store regionale forskjeller og ulike utfordringer

En sentral del av arbeidet med Kraftløftet har bestått av å utrede status, behov og muligheter for landets 11 regioner. Da Norge har et væravhengig kraftsystem, og kraftressursene er ulikt fordelt rundt om i landet, ser man flere ulike utfordringer dersom man ikke får til et kraftløft:

  • Troms og Finnmark opplever en enorm økning i forespørsler om ny kraftproduksjon etter beslutningen om å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya. Regionen kan få underskudd om få år dersom det ikke bygges ut mer kraft.
  • Nordland har fått mye vannkraft og vindkraft i senere år. Etterspørselen etter ny kraft er enorm i regionen, tilsvarende mer enn en tredobling av dagens kapasitet. Planlagt ny produksjon er minimal, og regionen går mot et kraftunderskudd.
  • Trøndelag har hatt stor vekst i vindkraft de siste årene, men er forespurt enormt med kapasitet til nytt forbruk. Tensio viser at forespørslene om nytt forbruk utgjør like mye som dagens makslast i Trøndelag.
  • Møre og Romsdal er, bortsett fra Oslo og Akershus, regionen med størst kraftunderskudd. Regionen har den høyeste andelen forbruk i industri og minst etterspurt kapasitet til ny kraftproduksjon.
  • Vestland har den høyeste produksjonen og det største kraftoverskudd i Norge. Dersom all etterspurt forbruk og produksjon kommer, vil regionen gå fra å ha landets største kraftoverskudd, til et underskudd på 10 TWh.
  • Innlandet har kraftoverskudd på årsbasis, men stor andel uregulerbar elvekraft gjør regionen avhengig av import i perioder med liten nedbør og lav produksjon. Det er svært mange forespørsler om tilknytning av både nytt forbruk og solkraft, men nettilgang setter begrensninger.
  • Oslo og Akershus har høyest forbruk og lavest produksjon. Oslo og Akershus er en av regionene med færrest tilknytningsforespørsler fra ny produksjon, samtidig som Elvia melder om tilknytningsstopp av nytt større forbruk i området frem til 2030-2035.
  • Østfold har tilnærmet like stort forbruk som kraftproduksjonen. Produksjonen, elvekraft i Indre Østfold, har imidlertid lav eller ingen reguleringsgrad, noe som gjør at været styrer produksjonsmulighetene og at man i perioder er helt avhengig av import av kraft til regionen. For å tilknytte nytt forbruk er det behov for å forsterke nettet inn til regionen og å etablere ny lokal kraftproduksjon.
  • Buskerud har god tilgang på vannkraft i nordvest, men begrenset med nettkapasitet mot sørøst der det meste av nytt forbruk ønsker å knytte seg til nettet.
  • Vestfold og Telemark har mye industri som ønsker å elektrifisere, i tillegg til ny industri som ønsker å etablere seg. Det resulterer i en enorm økning i etterspørselen, mens det er planlagt lite ny produksjon i regionen.
  • Agder har god tilgang til vannkraft i kommunene inni landet mens mye av industrien ligger langs kysten. Regionen har høy etterspørsel etter kraft til nytt forbruk. Utenom havvindprosjektet, Sørlig Nordsjø II, som er planlagt ilandført i Agder, har regionen svært lite ny planlagt produksjon.
  • Rogaland er den eneste regionen med positiv differanse mellom forventet ny produksjon og nytt forbruk. Dog er ny produksjon i regionen svært avhengig av utbyggingen av flytende havvind på Utsira Nord.

En helhetlig tiltaksplan

Basert på de regionale kraftsituasjonene og utfordringene, har LO og NHO utarbeidet en tiltaksplan for hver region som tar sikte på å løse de lokale barrierene for økt krafttilgang.

Tiltakene som foreslås for hver region er blant annet rettet mot å:

  • Skape forståelse og aksept for behovet for ny kraftproduksjon og økt nettkapasitet
  • Jobbe for raskere saksbehandlingstid
  • Utnytte termisk varme i størst mulig grad
  • Styrke energieffektiviseringsarbeidet
  • Utnytte eksisterende nettkapasitet i større grad

Prosjektet kommer også med noen overordnede anbefalinger for et nasjonalt kraftløft:

  • Gjennomfør nødvendige tiltak som må gjøres nå, til tross for utfordringer.
  • Innsatsen må rammes inn av en helhetlig og konkret nasjonal plan for å realisere 60 TWh mer fornybar kraft.
  • Optimaliser rammevilkårene for fornybar kraftutbygging for å støtte investeringer og lønnsomme prosjekter i tråd med samfunnets behov.
  • Øk hastigheten på nettutviklingen, og realiser anbefalte tiltak i Statnetts prioriterte strømkorridorer. Bedre utnyttelse av eksisterende nettkapasitet er også nødvendig.
  • Effektiviser konsesjonsprosesser gjennom dialog og kunnskapsdeling for å redusere motsetninger og skape felles forståelse.
  • Tett knytning mellom energi- og klimapolitikk, næringspolitikk og sikkerhetspolitikk er avgjørende.

Kraftløftet er et arbeid som skal oppdateres årlig og som tar sikte mot 2030. Arbeidet har en bottom-up tilnærming, der man ser på kraftsituasjonen i hver region i Norge og foreslår tiltak som treffer de lokale barrierene og behovene, i tillegg til en nasjonal rapport. Rapportene fra 2023 kan leses her: LO – Kraftløftet

Relaterte poster

Flere poster