Fra analysen av de spesifikke eksemplene vi har analysert i rapporten, konkluderer vi med at handlingsrommet for regionale forskjeller i implementeringen av reguleringen, ikke alltid fører til betydelige forskjeller. Og de forskjellene som finnes, kan gjøre markedsløsningen mer eller mindre effektiv ved å gjøre det mulig å ta hensyn forskjeller mellom de regionale systemene. I noen tilfeller reflekterer ulik implementering forskjeller i nasjonale regulatoriske preferanser. Tilpasninger av overføringskapasitetene som tildeles markedet for å ta hensyn til 70%-regelen og forhåndssolgt kapasitet, som man gjør i CORE, kan redusere effektiviteten.
Elementer i FBMC-prosessen varierer betydelig mellom systemoperatørene (TSOer). På noen av områder vi har studert, finner vi at forskjellene har liten betydning. Ulikheter kan til og med bidra til økt effektivitet dersom de gir rom for at TSOene bedre kan representere begrensninger som påvirker systemdriften i sine respektive nett. På andre områder, og særlig hvis resultatet er at overføringskapasiteten mellom prisområder økes på en måte som ikke gir en mer presis beskrivelse av nettbegrensningene, kan de gi større og mest sannsynlig negative konsekvenser.
I analysen har vi tatt utgangspunkt i nåværende og planlagt praksis i et utvalg markeder i regionene Nordic og CORE. Vi har spesielt undersøkt reglene for hvordan kapasiteten på utenlandskabler skal settes i FBCM, som er en såkalt TCM (Terms, Conditions, and Methodologies) under nettverkskoden Capacity Allocation and Congestion Management (CACM). FBMC er modellen som bestemmer priser og handel på tvers av land i det meste av Europa.
Et element som er inkludert i analysen er hvordan kritiske begrensinger i nettet (CNECs) identifiseres og hvilke forventninger om fordelingen av produksjon og forbruk som legges til grunn. Selv om metoden er standardisert i reguleringen, avgjør TSOene hvor detaljerte data de legger inn i analysen. Inntrykket er imidlertid at TSOene har en felles forståelse som gjør at resultatet neppe skader markedseffektiviteten. I noen tilfeller ser vi også en utvikling mot større konvergens i operasjonaliseringen her.
Formålet med FBMC-prosessen er å sikre at begrensningene som legges på overføringskapasiteten samsvarer bedre med de fysiske begrensningene i sentralnettet. I flere tilfeller ser vi imidlertid at kapasiteten justeres av ulike grunner. Det tydeligste eksemplet finner vi i CORE. Der øker man kapasiteten for å oppfylle den såkalte 70-prosentregelen, som setter en nedre grense for hvor mye kapasitet som skal tilbys i spot-markedet, og for å ta hensyn til kapasitet som er forhåndssolgt i forward-markedet. Begge deler kan påvirke markedspriser og markedsresultater negativt.
Andre ulikheter i implementeringen av markedsregler, som kan påvirke markedsløsningen og som vi diskuterer i rapporten, inkluderer hvordan nasjonale reguleringsmyndigheter tolker 70-prosentregelen og hvordan DC-forbindelser behandles i FBMC-prosessen.
Forskningsprosjektet ‘Implementing Network Codes’ analyserer EUs kraftmarkedsregulering fra politisk, juridisk og økonomisk perspektiv i samarbeid med sektoraktører. Prosjektet ledes av Fridtjof Nansens Institutt. Deltakende forskningsinstitusjoner er Florence School of Regulation, the Scandinavian Institute of Maritime Law (Universitetet i Oslo), Osnabruck University, University of Göttingen, Thema Consulting Group og DNV. INC er finansiert av Norges Forskningsråd som et kompetanse- og samarbeidsprosjekt, med co-finansiering fra Fornybar Norge, Statkraft, Statnett, Energidepartementet, Elvia, Hafslund E-CO Vannkraft, Skagerak Kraft og Nord Pool.
Les mer på fni.no/INC