De siste årene har etterspørselen etter mer nettkapasitet økt eksponentielt over hele landet. Etterspørselen kommer fra batterifabrikker og datasenter, elektrifisering av tungtransport og industri. Industri og samfunnet ellers etterspør like mye nytt nett de neste ti årene som nettet selskapene har brukt de siste 100 årene på å bygge. Flere av de større nettutbyggingene har lengre utbyggingstid enn industri- og næringsprosjekter, og dermed er det interessant å undersøke hvilke tiltak man kan gjøre på kort sikt for å legge til rette for grønn omstilling mens man venter på nettforsterkninger.
På oppdrag fra Miljøstiftelsen ZERO har THEMA gjennomført en mulighetsstudie for systemsmarte løsninger i Nedre Glomma-regionen. Formålet med studien er å se på hvordan ulike løsninger i samspill kan sikre rask og rasjonell elektrifisering av industriaktører i regionen mens man venter på nettforsterkninger, gjennom tiltak som forbrukerfleksibilitet, tilknytning på vilkår, lokal energiproduksjon og -lagring, energieffektivisering og økt bruk av termisk energi.
Industrien, nettselskapene og kraftprodusentene i Nedre Glomma står ovenfor mange av de samme utfordringene som andre regioner i landet. Innen 2030 skal det
- Kuttes utslipp blant annet gjennom elektrifisering av eksisterende industri
- Legges til rette for ny næringsutvikling (som i all hovedsak er basert på strøm)
- Legges til rette for utbredt ladeinfrastruktur til tungtransporten.
Nedre Glomma er en industrihub, med store industriklynger i både Fredrikstad og Sarpsborg. Gjennom intervjuer med åtte industri- og næringsaktører i området har THEMA avdekket behov for 128 MW økt effektuttak fra nettet innen 2030. Økningen skyldes i hovedsak utfasing av fossile fyrkjeler (avkarbonisering) og utvidelse av produksjonskapasitet. I tillegg til eksisterende aktører, vil en mulig ny næringspark ha behov for mellom 150-350 MW. I sum tilsvarer dette en signifikant økning i både effekt- og strømforbruk i regionen.
Men, strømnettet i området er ikke dimensjonert til å levere på industriens behov på kort sikt. Det er svært begrensede muligheter for tilknytning av nytt forbruk i Nedre Glomma-regionen før det gjøres forsterkninger i Hasle transformatorstasjon (Statnett) og lokale flaskehalser i regionalnettet utbedres (Elvia/Norgesnett). De mest omfattende tiltakene vil etter planen ikke være ferdigstilt før slutten av 2020-tallet eller første halvdel av 2030-tallet.
Studien indikerer at det er muligheter for aktører som kan begrense sitt forbruk til perioder med ledig nettkapasitet
De største flaskehalsene i regionalnettet for nytt forbruk er sesongvariasjoner som følge av forbruksvariasjoner i husholdningene. I tillegg viser studien at det er noe variasjon i forbruket mellom dag og natt fra industrien på Øra Industriområde. Slike forutsigbare forbruksvariasjoner representerer et teknisk potensial for å øke utnyttelsen av eksisterende strømnett for kunder som har mulighet til å være fleksible og bruke nettet i perioder hvor det ikke er tungt belastet. Det er opp til nettselskapene å vurdere det reelle potensialet for å utnytte disse variasjonene og hvilke vilkår som eventuelt er hensiktsmessige i en slik betinget tilknytningsavtale (TPV).
Flere industriaktører i området er teknisk sett fleksible fordi de har varmeprosesser hvor de har mulighet til å bytte mellom energibærere. Våre analyser indikerer at dette er muligheter det er verdt å se nærmere på. Muligheten til å kutte fossilt energibruk f.eks. 80 prosent av tiden er tross alt bedre enn ingen kutt. Fleksibilitet hos eksisterende kunder med varmeprosesser kan også være aktuelt å se nærmere på for å gi rom til nye kunder med el-spesifikke prosesser.
Videre finner studien at økt lokal kraftproduksjon, mer fjernvarmeproduksjon og energilager kan bidra positivt. Ingen av disse tiltakene kan likevel bidra til at flere aktører kan få ordinær tilknytning, siden kildene er uregulerbare og man kan ikke regne med at produksjon skjer i nettets topplasttime. Ny produksjon vil likevel bidra til å forbedre energibalansen i området og redusere sannsynligheten for at kunder på TPV faktisk må kobles ut.
De identifiserte mulighetene er fortsatt på et teoretisk nivå. For å vurdere de foreslåtte mulighetene nærmere, må interesserte industriaktører og nettselskapet i området, Elvia, gjøre grundigere analyser av de faktiske mulighetene det enkelte selskapet har til å utnytte tidsperioder med ledig kapasitet i nettet. Elvia må også se på muligheten for å utvikle nettprodukter som gir rom for å utnytte den faktiske fleksibiliteten i området.
