Markedsstabilitetsreserven (MSR) er en volumbasert mekanisme for å håndtere strukturelle ubalanser mellom tilbud og etterspørsel i det europeiske kvotemarkedet (EU ETS). Mekanismen ble utformet for å motvirke konsekvensene av det massive overskuddet av utslippskvoter som bygget seg opp i kjølvannet av finanskrisen, og ble innført i 2019. Nå er ordningen oppe til vurdering. Etter at kommisjonen la fram sin vurdering og forslag 14. juli 2021, er det opp til Europaparlamentet og medlemslandene i Rådet å komme fram til en endelig beslutning.
Reserven driftes i henhold til et sett av forhåndsbestemte regler. Hvert år, innen 15. mai, publiserer kommisjonen en oversikt over antallet utslippskvoter som er i sirkulasjon i markedet (Total Number of Allowances in Circulation, TNAC). Regelverket fastsetter hvordan kvoter skal overføres til reserven i perioder med overskudd og frigjøre kvoter til markedet i perioder med underskudd. De viktigste parameterne for størrelsen på reserven er øvre og nedre terskelverdier og overføringsraten, dvs. hvor stor andel av overskuddet, dersom øvre terskelverdi overskrides, som skal overføres til reserven. I perioden 2019-2023 er den øvre terskelverdien 833 millioner kvoter i sirkulasjon og overføringsraten er 24 prosent. Dersom antallet kvoter i sirkulasjon faller under den nedre terskelverdien på 400 millioner kvoter, skal 100 millioner utslippskvoter fra reserven frigjøres til markedet (settes i sirkulasjon). Fra om med 2024, sier dagens regler at overføringsraten skal reduseres til 12 prosent.
Siden MSR-parameterne har ulik betydning for antallet kvoter som ta sut av sirkulasjon og dermed for utviklingen i kvotepris, utslipp og hvordan MSR responderer på ulike sjokk, har vi analysert hvordan ulike utforminger av MSR-parameterne påvirker markedet.
Simuleringene viser klart at terskelverdiene er en nøkkelfaktor for markedsvirkningene. Dersom dagens terskelverdier på 833/400 millioner opprettholdes sammen med en overføringsrate på 24% prosent etter 2024, vil det totale antallet kvoter i sirkulasjon falle under den øvre terskelverdien på slutten av fase 4 (2021 – 2030). Da vil det ikke bli overført kvoter til MSR, vi vil få økt prisvolatilitet og økte stasjonære utslipp.
Scenarioene vi har analysert, dekker ulike kombinasjoner av overføringsrate, terskelverdier og en buffersone, et nytt element som er foreslått av EU-kommisjonen for å fjerne den binære mekanismen dagens øvre terskelverdi representerer. Vi har også gjort sensitivitetsanalyser av ulike utviklingsbaner for utslipp via endringer i brenselspriser og kapasitetsmiks i kraftmarkedet, og en stresstestanalyse som simulerer en fullstendig utfasing av kullkraft i Tyskland.
De ulike utformingene av MSR har stor betydning for kumulative utslipp gjennom fase 4 og for utslippene i 2030. Scenarioer med lavere terskelverdier gir betydelig større reduksjon I stasjonære utslipp sammenlignet med en videreføring av dagens terskelverdier. Virkningen er særlig tydelig for industriutslipp hvor en stabil prisutvikling utløser utslippsreduserende tiltak som krever større investeringer.
En stabil og robust drift av MSR fordrer at terskelverdiene reduseres fra dagens nivåer. Vår analyse viser at dette best kan oppnås ved å innføre dynamiske terskelverdier, noe som ikke er vurdert i kommisjonens evaluering. Dynamiske terskelverdier vil endres over tid i forhold til en referanseverdi i stedet for å bli opprettholdt på et fast nivå som i dagens regelverk. Vi analyserte dette ved å simulere et scenario der terskelverdiene ble redusert i forhold til utviklingen i kvotetaket. Dersom man ikke innfører en slik mekanisme, kan en enklere variant være å redusere den øvre terskelverdien kombinert med et buffernivå som starter på 789 millioner kvoter i sirkulasjon, noe som også ville gi en mer jevn utvikling av MSR gjennom fase 4.
De modellerte scenarioene og sensitivitetene er ment som innspill til den politiske prosessen og et grunnlag for å vurdere samspillet mellom ulike design-parametere og markedsutviklingsscenarioer, og er ikke å forstå som prognoser. Markedsstabilitetsreserven er et viktig verktøy for at kvotemarkedet skal kunne fungere i overgangen fra en overskuddssituasjon i fase 2 og 3 til en stram markedsbalanse i 2030, og for å forhindre at et tilsvarende overskudd bygger seg opp på nytt. Det er derfor ønskelig fra et markedsperspektiv at MSR-mekanismen utformes på en måte som forstyrrende måte.
Analysen ble gjennomført på oppdrag fra EDF S.A., Enel, Fortum, Iberdrola, SSE, Statkraft, Uniper, Vattenfall og Ørsted.