This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Kvotemarkedet og klimapolitikken er sentrale drivere for omleggingen av energisystemet, for lønnsomheten av investeringer og hvordan virkemiddelbruken bør innrettes.
Utviklingen i kvotemarkedet og klimapolitikken generelt henger tett sammen med utviklingen i energimarkedene og påvirker priser, investeringer, teknologiutvikling og energibruk. Utviklingen av EUs klimamål og -ambisjoner, fordelingen av utslippskutt mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige sektorer og innlemming av nye sektorer i kvotemarkedet påvirker kvoteprisene framover.
For eksempel kan rammebetingelsene for utvikling av CCS og for fangst av utslipp fra biogene kilder eller direkte fra luften (negative utslipp) få stor betydning for teknologiutviklingen og markedene framover.
Klimamålene skjerpes og flere sektorer innlemmes
Det europeiske kvotemarkedet for CO2-utslipp, EU ETS, som også Norge er en del av, setter en pris på utslippene som avhenger av tilbud og etterspørsel etter kvoter. Både industri, kraftprodusenter og kraftforbrukere påvirkes av utviklingen i kvotemarkedet.
Kvotepliktige sektorer og installasjoner må kjøpe kvoter tilsvarende det CO2-utslippet de har. Når det blir færre kvoter tilgjengelig, øker prisen og det blir lønnsomt å gjennomføre flere utslippsreduserende tiltak.
Kvotesystemet er blitt revidert og strammet til i flere omganger. Vi forventer at kvotesystemet fortsatt vil bli endret i tiden framover, både fordi EU skjerper sine klimamål og fordi flere sektorer innlemmes i kvotesystemet. Det påvirker utviklingen i kvoteprisen. Samtidig er det usikkerhet knyttet til framtidige tiltakskostnader, og i hvordan for eksempel nasjonal klimapolitikk kan påvirke kvotemarkedet.
Tett samspill mellom kvotemarkedet og energimarkedene
Utviklingen i kvotetaket og CO2-utslippene og hvilke tiltak som skal gjennomføres, henger tett sammen med energibruk og -produksjon. Omleggingen av alle deler av energisystemet til null-
eller lavutslippsteknologier og incentivene til energieffektivisering drives i stor grad fram av klimapolitikken. Klimapolitikken påvirker verdien av fornybar kraft, hydrogen og andre lavutslippsteknologier, og kostnadene for ulike energibærere og teknologier, inkludert infrastrukturkostnader, påvirker utviklingen i både kvotepriser, CO2-avgifter og nasjonale reguleringer.
For å forstå hvordan en framtidig utforming av EU ETS og øvrige klimapolitiske virkemidler kan påvirke markedet og kvoteprisen, og dermed aktører og nasjonale utslippsmål, trengs det derfor grundige analyser av markedsdynamikken og teknologiutviklingen, og god oversikt og forståelse av energi- og klimapolitiske mål og rammebetingelser.