Kraftmarkedet

Omlegging av kraftsystemet er sentralt for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Inngående kunnskap om samspillet mellom teknologi, fysikk, aktørenes strategier og forretningsmodeller, markedsmekanismer, reguleringer og rammevilkår er avgjørende for å oppnå en vellykket omlegging av energisystemet.

THEMA er et ledende kompetanse- og rådgivningsmiljø med ekspertise på alle deler av det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Vi jobber med prosjekter som dreier seg om omverdensanalyser og strategirådgivning, via verdsetting og forretningsutvikling, markedsdesign og virkemiddelutforming, til markedsanalyser og organisasjonsforbedring.

Oppdragsgiverne våre spenner fra kommuner og nettselskaper, via bransjeorganisasjoner, kraft- og industribedrifter, regulatorer og departementer, til internasjonale energiselskaper og EU-kommisjonen.

Politikk og rammebetingelser

Beslutningstakere i kraft- og energimarkedene må forstå formålet med politikk og rammebetingelser, og myndighetene må forstå hvordan politikk og rammebetingelser påvirker kraftmarkedet.

THEMA er tuftet på ekspertise om alle deler av kraftmarkedet. Energiomstillingen innebærer en sterkere kobling med andre energimarkeder og sektorer som transportsektoren, industrien og petroleumssektoren. Vi hjelper markedsaktører og myndigheter med å navigere gjennom omstillingen av energisystemet med utgangspunkt i inngående forståelse av de problemstillingene ulike aktører står overfor, hvordan markedene fungerer og hva som er de relevante rammebetingelsene.

Kraftmarkedet påvirkes av klima- og energipolitikken

Kraftmarkedene gjennomgår raske endringer drevet av klimapolitikk, økt handel og ny teknologi. Klimapolitikken danner grunnlaget for mange av de endringene vi ser i kraftmarkedet, både gjennom et fungerende kvotemarked for CO2, omfattende investeringer i fornybar energi, utfasing av fossil kraftproduksjon og fokus på energieffektivisering og elektrifisering. Samtidig knyttes det europeiske kraftmarkedet sterkere sammen gjennom mellomlandsforbindelser og markedskobling på tvers av landegrensene.

EUs energi og klimapolitikk påvirker markedene og virkemiddelbruken

Energisektoren i Europa står midt i en krevende omstillingsprosess, og EUs klima- og energipolitiske målsetninger og virkemidler utvikles og endres i stadig raskere tempo for å ta høyde for både nye utfordringer og nye muligheter knyttet til teknologi, markeder og klimaendringer. Utforming og implementering av detaljerte regelverk gjennom nettverkskoder og markedsdirektiv og overordnede, omfattende strategier for økt utnyttelse av havvind og økt produksjon og bruk av hydrogen, påvirker kraftmarkedet, aktørene og myndighetene.

Ny teknologi gir nye muligheter og utfordringer for aktørene, markedene og myndighetene

Teknologiutviklingen både for ulike fornybare produksjonsteknologier og energilagring går raskt og endrer egenskapene til energisystemet. Teknologiutviklingen bidrar også til en økende digitalisering gjennom hele energisystemet. Digitaliseringen av kraftsystemet skjer helt inn i folks hjem og gjør det i økende grad mulig for forbrukerne å respondere på prissignaler.

Markedsdesign og reguleringer

Markedsaktører og nettselskaper som skal ta investerings- og driftsbeslutninger, og myndigheter som skal utforme politikk og virkemidler, må forstå hvordan markedene fungerer og hva som påvirker prisdannelsen.

Problemstillingene knyttet til utforming av markedsdesign, virkemidler og nettariffer er viktige for markedsprisene og kostnadene i kraftsystemet. Hvordan vi designer reguleringer og markeder er avgjørende for en samfunnsøkonomisk effektiv energiomlegging.

Markedsdesignet må tilpasses egenskapene til varen som handles

Elektrisitet er en spesiell «vare», og markedene må spille på lag med fysikken i kraftsystemet. Vi har inngående kunnskap om krafthandel på kraftbørsene og bilateralt mellom aktørene, om både fysiske og finansielle markeder og om sluttbrukermarkedet. Og ikke minst om hvordan de ulike markedene henger sammen.

Når egenskapene og utfordringene i kraftsystemet endres, f.eks. som følge av utbygging av vind- og solkraft eller nye teknologier og løsninger, bør markedsdesignet tilpasses. Vi jobber med prosjekter som både foreslår endringer i markedsdesignet og som utreder konsekvenser av foreslåtte endringer både fra nasjonale myndigheter og EU.

Markedet koordinerer beslutningene til produsenter, forbrukere og nettselskaper

Prissignalene fra markedet koordinerer beslutningene til både produsenter og forbrukere, og er avgjørende for god utnyttelse av eksisterende kraftproduksjon og fleksibilitet på etterspørselssiden, for investeringer i ny produksjonskapasitet med de riktige egenskapene og på riktig plass, for utnyttelse av nettkapasiteten og investeringer i nettet, for forbrukernes valg av energiløsninger, energieffektivisering og elektrifisering, og for etablering av ny, grønn kraftintensiv industri.

Rollefordelingen mellom systemoperatørene, som har ansvaret for driften av nettet, og markedet, og hvordan systemoperatørenes virkemidler skal utformes, er også ett av våre ekspertiseområder. For å opprettholde balansen i kraftsystemet til enhver tid, må systemoperatørene sørge for balanse mellom produksjon og forbruk. Markedene bidrar dels med planer som gjør det enklere å planlegge systemdriften, og dels med muligheter til å aktivere ressurser på kort varsel.

Nettreguleringen skal gi incentiver til effektiv utbygging og drift

Nettselskapene er naturlige monopoler underlagt regulering som skal gi gode incentiver til effektiv drift og utvikling av nettet. Hvordan nettkostnadene skal fordeles gjennom utforming av nettariffene, har også betydning for effektiv gjennomføring av energiomstillingen.

Dette, og andre problemstillinger knyttet til drift og utvikling av distribusjons- og transmisjonsnett, jobber vi mye med.

Markedsutvikling og scenarioer

Grundige markedsanalyser er nødvendige for å forstå hvordan energiomstillingen, endringer i rammebetingelser, i energimarkedene og i energisystemet, påvirker kraftprisene, lønnsomheten av investeringer og CO2-utslippene.

Energiomstillingen innebærer at elektrisitet blir en enda viktigere energibærer i energisystemet. Dels er elektrifisering ofte den beste måten å redusere utslipp på i mange sektorer, og dels er ny, grønn industri ofte svært elintensiv. Samtidig endres kraftmiksen gjennom utfasing av produksjon basert på kull og gass til fornybare energikilder som vind, sol og hydrogen.

Endringer i en del av kraftsystemet påvirker hele markedsområdet

Det europeiske kraftsystemet er tett integrert, og endringer i en del av systemet påvirker utviklingen i hele markedsområdet. For å forstå hva endringene betyr, kreves det inngående markedskompetanse og -kunnskap, og modeller som fanger opp kompleksiteten og samspillet mellom ulike faktorer.

Kompleksiteten og usikkerheten i energimarkedene øker

For både produsenter, investorer og kraftforbrukene er det viktig å forstå både usikkerheten i kraftmarkedet og hva endringer i politikk og regulering eller andre markedsforhold betyr for kraftprisene. Scenarioanalyser er velegnet til å tegne et bilde av fremtidig utvikling i markedet under ulike forutsetninger og effektene kan kvantifiseres ved bruk av kraftmarkedsmodeller.

Innsikt fra både scenarioanalyser og modellering danner grunnlag både for at myndighetene kan ta bedre beslutninger rundt reguleringer og markedsdesign, og for at markedsaktørene kan ta bedre strategiske og operasjonelle beslutninger.

Se også Rådgivning / Markedsanalyser

Se også Markedsrapporter og modeller / Kraftmarkedsanalyser

Investeringer i ny kraftproduksjon

Lønnsomhetsvurderinger av investeringer i ny kraftproduksjon både på land og til havs fordrer kunnskap om og forståelse av markedsbetingelser, prisutvikling og politiske rammevilkår.

Utbygging av ny fornybar produksjonskapasitet i Norden og i Nord-Europa ellers er avgjørende for at vi skal nå de langsiktige klimamålene, samtidig som økt produksjon basert på fornybare og væravhengige energikilder gir behov for et mer fleksibelt kraftsystem.

Rammevilkårene for vindkraft er viktige og varierer mellom land

En utfordring for utbygging av vindkraft er at rammevilkårene er til dels svært forskjellige fra land til land, noe som blir viktigere når vindkraft skal bygges ut på kommersielle vilkår. Særlig viktig er vilkårene for tilknytning og bruk av nettet. For havvind oppstår det spesielle problemstillinger knyttet til markedsdesign og nettregulering, særlig for hybridprosjekter med forbindelser til flere land.

Skattesystemene for selskaper som produserer vindkraft er også forskjellige og i stadig endring. Vi har inngående kjennskap til rammebetingelser for vindkraft i landene rundt Nordsjøen og Østersjøen fra prosjekter for nordiske myndigheter, EU-kommisjonen, prosjektutviklere, grunneiere og investorer.

Avhengig av hvor man investere i vindkraft vil man også kunne komme inn under ulike støtteordninger. Vi har oversikt over støtteordninger for vindkraftproduksjon i Europa og tilbyr også prisprognoser for opprinnelsesgarantier.

For havvind vil også markedsdesign og kostnadsfordeling i havnettet være viktige verdidrivere.

Betydelige potensialer for både små- og storskala solkraft

I EU regnes solkraften som en av de viktigste teknologiene i energiomstillingen, og den har i stor grad endret markedet i Tyskland der subsidiene for solkraft har vært gode. Vi ser at det er store potensialer for solkraft spesielt i Sør-Europa, men også i Norden og Norge. Solkraft bygges både av husholdningen bak strømmåleren, ved å montere solpaneler på taket, og i større industrielle anlegg.

Driverne og konkurransesituasjonen er ulike for de to typene solkraft. For husholdninger som vurderer å investere i solkraft, er alternativet å kjøpe strøm fra nettet. Alternativkostnaden er derfor sluttbrukerprisen på strøm, inkludert nettleie, skatter og avgifter. Samtidig finnes det ulike støtteordninger som husholdningene kan dra nytte av. For industrielle solparker spiller både kostnadsutviklingen for solpaneler, reguleringsregimet og inntjeningsmuligheten inn,

Prisstruktur og kannibalisering påvirker lønnsomheten av vind og sol

Vind– og solkraft er uregulerbar og må produsere når vinden blåse og solen skinner. Det innebærer en såkalt kannibaliseringseffekt: Mye vind og mye sol gir overskudd og lave markedspriser, såkalt kannibalisering.

Kannibaliseringseffekten oppstår fordi kraftproduksjonen ikke er regulerbar og at vind- og solkraftaktørene i et område dermed må produsere samtidig. På grunn av dette får vindkraftprodusentene lavere inntekt enn snittprisen i markedet.

Verdien av regulerbar vannkraft øker

Investeringen som gjøres i ny kraftproduksjon kommer i stor grad som uregulerbar kraft i form av vindkraft på land og til havs og solkraft. Disse anleggene må produsere når vinden blåser og solen skinner. Det medfører både en volatil kraftproduksjon og at produksjonen ikke følger variasjonene i forbruket.

Dette åpner muligheter for å øke inntjeningen ved å kunne produsere fleksibelt. Fleksibiliteten i vannkraftsystemet er betydelig, og kan økes både gjennom investeringer i effekt og pumping. Verdien av fleksibiliteten påvirkes både av hvor mye investeringer som kommer og hvilke markeder man deltar i.

Alle THEMAs kraftprisprognoser leveres med timespriser og oppnådd kraftpris for vann-, vind- og solkraft. Våre kraftprisprognoser er ansett som bankable av bl.a. aktører som Swedbank. Vi tilbyr også omfattende investeringsanalyser, prosjektfinansieringsmodeller og skreddersydde verdivurderinger av kraftverk, samt analyser av kraftsalgsavtaler. Dette gjelder også analyser av inntekts- og kostnadsfordeling (kraftsalg og flaskehalsinntekter) i hybridprosjekter for havvind.