Tyskland baner vei for hydrogenutvidelse som styrker bilateralt samarbeid

Den etterlengtede oppdateringen av den tyske hydrogenstrategien er en tydelig forpliktelse til landets import av blått hydrogen. De nye retningslinjene for differansekontrakter for karbon (CCfDs) bidrar til å skape etterspørsel fra industrien. Til tross for noen mindre utfordringer styrker dette det tysk-norske energipartnerskapet.

Hydrogen

Et ansiktsløft for hydrogenstrategien

Hydrogenstrategien, som først ble publisert i 2020, skulle i utgangspunktet oppdateres hvert tredje år. Som følge av Tysklands problematiske situasjon og fjorårets regjeringsskifte har et nytt utkast allerede blitt publisert. Det nye utkastet inneholder noen interessante endringer, med hensikt om å bringe Tyskland nærmere det ambisiøse målet om 10 GW elektrolysekapasitet.

Utvidelse av elektrolysekapasiteten

Spesielt overraskende er det at import og produksjon av blått hydrogen er inkludert. Dette begrunnes med underskuddet på grønt hydrogen. Bare i 2023 forventes det at 2.2 GW installert elektrolysekapasitet, både på land og offshore, kombinert med vindkraft, skal godkjennes. I tillegg til disse prosjektene som er finansiert av European IPCEI Hydrogen («Important Project of Common European Interest»), vil 500 MW elektrolysekapasitet bli tilbudt årlig frem til og med 2028 som en del av den tyske «Wind Power at Sea»-lovgivningen.

Nettutvidelse

I tillegg til de ambisiøse målene for elektrolysekapasitet inneholder utkastet nye, omfattende bestemmelser rundt hydrogeninfrastruktur. Som også fremmet av IPCEI Hydrogen, er målet å ha bygget 1850 km med nettverk for hydrogen innen 2027. I tillegg til 1050 km med gassinfrastruktur skal det bygges 800 km med nye hygdrogenrørledninger. Eksisterende gassinfrastruktur vil bli brukt til lagring. Frem til 2027 er det planlagt konstruksjon av 3 nye kavernelagre, som vil bli supplert med suksessiv ettermontering av gasslagre. Sett i et større perspektiv tar prosjektet sikte på å etablere et nasjonalt lager for hydrogen som sikrer motstandsdyktighet mot kriser. Spesielt interessant er det at regjeringen med den oppdaterte strategien ønsker å etablere en statlig etat som i tillegg til å overvåke etableringen av den nye hydrogeninfrastrukturen også skal kjøpe og omdanne eksisterende hydrogennettverket og naturgassnett.
Siden en betydelig andel av Tysklands hydrogenetterspørsel vil måtte importeres på mellomlang til lang sikt, vil tilhørende importledninger bygges innen 2030. Tilsvarende har det tyske departementet for økonomi og klima kunngjort en importstrategi for det neste året.
I tillegg til de ambisiøse målene for elektrolysekapasitet og infrastruktur inneholder strategien forslag til ulike finansieringsinstrumenter for å støtte opptrappingen i EU. Den adresserer også sjø- og luftfartssektorene, to sektorer som vanskelig kan elektrifiseres direkte. I disse sektorene skal produksjonen av syntetiske drivstoff økes i 2023 og 2024.

Differansekontrakter (CCfD-er) for industrien

I tillegg til den nye nasjonale hydrogenstrategien er også differansekontrakter som skal støtte industrien på startblokken. Ifølge en kunngjøring fra det tyske departementet for økonomi og klima skulle høringene om de tilhørende finansieringsretningslinjene ha blitt fullført innen utgangen av desember. Deretter skulle kontraktene tilgjengeliggjøres for industrien, etter en endelig revisjon og intern koordineringsrunde.

Finansieringskrav

Gjennom et kompromiss har regjeringen ikke bare blitt enige om en 15-årsperiode, men også, overraskende nok, blitt enige om en ytterligere promotering av blått hydrogen som suppleres med CCS (karbonfangst og lagring). I tillegg burde hydrogenderivater som ammoniakk, metan og metanol også kvalifisere for finansiering. Sist, men ikke minst vil ikke fossile energibærere bli tatt helt ut av ligningen, da prosjekter som benytter naturgass som en del av veien mot å til slutt gå over til hydrogen ikke diskvalifiseres for finansiering.
Kvalifikasjonskrav for subsidieprogrammet er nært knyttet til potensialet for å redusere utslipp. For blått hydrogen krever direktivet minst 73.4% utslippsreduksjon i prosjektets livssyklusutslipp sammenlignet med bruk av fossilt brensel. Mens prosjekter for grønt hydrogen mottar høyere finansiering enn prosjekter for blått hydrogen, er ikke rene CO2 lagring- eller transportprosjekter berettiget finansiering, i motsetning til CCS-prosjekter langs hele forsyningskjeden. Ytterligere krav for finansiering av prosjekter innebærer at de må være forsynt med 100% grønn energi og føre til 50% utslippsreduksjon etter et år og 60% etter to år. Alle prosjekter må i tillegg oppfylle tilgangskriteriet om klimanøytralitet, og dermed garantere minst 95% utslippsreduksjon.

Støttemekanismer

Selve differansekontraktene kommer som en driftskostnadssubsidie. Lave sertifikatpriser på CO2 gjør investeringer i utslippsreduksjon mindre attraktive. For å gjøre opp for dette inneholder hver av kontraktene en avtalt «grunnkontraktspris.» Dersom denne prisen er høyere enn markedsprisen, kompenseres de finansierte prosjektene for differansen. Tilsvarende må tilskuddsmottakere betale differansen til staten dersom markedsprisene for CO2 overstiger den avtalte basiskontraktprisen.
En spesielt innovativ egenskap her er den dynamiske utformingen av grunnkontraktsprisene. Årlige justeringer gjøres på den avtalte prisen ved å koble prisen mot trender i energipriser og teknologien brukt i de finansierte prosjektene. Justeringene har som hensikt å jevne ut forskjellen mellom den faktiske og den avtalte CO2-prisen. Dette gjør støttemekanismen mindre risikabel for de subsidierte partene, samtidig som det blir mer kostnadseffektivt. For prosjekter med suksessive endringer i energibærere justeres grunnkontraktsprisen dynamisk i henhold til endringen i energibæreren.

Det er planlagt et «pay-as-bid»-auksjonsformat med maksimumspris, der budgivere tildeles kontrakter i henhold til prosjektenes score. 70% av scoren skal baseres på prosjektets subsidiekostnad, 15% på prosjektets utslippsreduksjon og 15% på energiintensiteten til prosjektet.

Bilateralt samarbeid skaper forretningsmuligheter

I lys av dette styrker og utvider Norge og Tyskland sitt energisamarbeid, og tilhørende erklæringer ble undertegnet i januar. Begge land er enige om et strategisk partnerskap innenfor områdene klima, fornybar energi og grønn industri. I en felles erklæring om hydrogen bekrefter partene deres felles intensjoner om å etablere en storskala tilbud av hydrogen innen 2030, samt en målsetning om å bygge nødvendig infrastruktur fra Norge til Tyskland.

Ta gjerne kontakt hvis du har flere spørsmål eller lurer på hvordan dette kan påvirke din virksomhet.

Relaterte poster

Flere poster