Tilknytning på vilkår gir rom for mer fornybarproduksjon og elektrifisering

Elektrifisering og ny fornybarproduksjon utfordrer nettdriften og øker nettkostnadene. Tilknytning på vilkår kan være et verktøy for å øke verdien av eksisterende nettkapasitet og utsette eller unngå nettinvesteringer. Vi har utredet hvordan avtaler om tilknytning på vilkår kan utformes for Energimarknadsinspektionen i Sverige.

Kraftmast

Etterspørselen etter nettkapasitet øker. Energiomleggingen betyr at mer distribuert og væravhengig produksjon knyttes til nettet. Kapasitetsetterspørselen øker mer enn energietterspørselen. Tilknytning på vilkår kan redusere nettutfordringene og gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster ved å øke kapasitetsutnyttelsen og gi rom for tidligere tilknytning av både ny produksjon og nytt forbruk.

En avtale om tilknytning på vilkår innebærer at nettselskapet kan koble ut produsenten eller forbrukeren dersom det er nødvendig av hensyn til nettdriften eller for å unngå utfall. Avtalene kan utformes på mange ulike måter.

Som en del av grunnlaget for Energimarknadsinspektionens (Ei) pågående utredninger av tilknytning på vilkår i Sverige, har vi gjennomført en litteraturstudie og kartlagt erfaringer og vurderinger fra regulatorer i andre land som enten har innført tilknytning på vilkår eller har planer om å gjøre det. Undersøkelsen omfatter kontraktuelle, samfunnsøkonomiske og tekniske sider ved tilknytning på vilkår.

Den akademiske litteraturen fokuserer nesten utelukkende på tidligere tilknytning av distribuert fornybarproduksjon. Avtalene om tilknytning på vilkår er midlertidige, og det er frivillig for produsentene om de vil inngå avtale eller vente med tilknytning til nettselskapet har bygd ut kapasiteten og dermed kan tilby ordinær tilknytningsavtale. Eventuelt kan avtalen gjelde inntil utbyggingskostnadene kan deles mellom flere produsenter.

Ett viktig element er prinsippene for utkobling. Last-in-first-out og pro-rata er de strategiene som oftest blir foreslått, uten at litteraturen gir en klar anbefaling om hva som er optimalt. Andre elementer som må avklares er transparens, forutsigbarhet, enkelhet, rettferdighet og kostnadseffektivitet.

For at nettselskapene skal kunne bruke avtaler om tilknytning på vilkår effektivt, må de verktøy og metoder for å vurdere når det er kostnadseffektivt å bruke tilknytning på vilkår i stedet for å bygge ut nettkapasiteten. De må også ha systemer og verktøy for å gjennomføre utkobling når det er (risiko for) flaskehalser i nettet, f.eks. flytanalyser, aktiv nettdrift og nettkontroll, og avtaleutforming.

Det er bare noen få land som har innført avtaler om tilknytning på vilkår, der det er mulig å høste erfaringer. I andre land er innføring under planlegging eller i en tidlig fase.

De regulatoriske prosessene i andre land fokuserer på:

  • Hvordan tilknytning på vilkår påvirker distribusjonsnett og overliggende nett, og behovet for koordinering mellom nettnivåer
  • Bruk av tilknytning på vilkår på TSO-nivå
  • I hvilken grad aktører som har avtale om tilknytning på vilkår kan delta i balanse- og fleksibilitetsmarkeder
  • Om forbruk også skal kunne inngå avtale om tilknytning på vilkår
  • Om det skal åpnes for hybridmodeller med delvis tilknytning på vilkår
  • Avslutningsbetingelser
  • Kompensasjon i form av tariffrabatt ut over fritak fra tilknytningsavgift

UK og Irland er de landene som har lengst erfaring med tilknytning på vilkår. Mens UK nå forbereder en reform med fokus på forenklinger i ordningen og en styrking av DSOenes incentiver til å bygge ut nettkapasiteten, vil Irland utvikle en mer avansert modell for fleksibel tilknytning.

I motsetning til de detaljerte reguleringene i UK og Irland, overlater det norske rammeverket for tilknytning på vilkår utformingen av avtalene til nettselskapene og nettkundene. Mens Nederland fokuserer på å utvikle markedsbaserte fleksibilitetsløsninger som den foretrukne mekanismen for håndtering av flaskehalser i distribusjonsnettet.

Siden ordningene jevnt over er ganske nye, finnes det i liten grad kvantifiseringer av nyttevirkningene og kostnadsbesparelsene ved tilknytning på vilkår. Den britiske regulatoren, Ofgem, viser til et par akademiske arbeider som antyder at kostnadsbesparelsene kan være betydelige.

Relaterte poster

Flere poster