Reguleringsmyndigheten for energi, NVE-RME, undersøker for tiden nye variable som kan beskrive nettsleskapenes oppgave med å levere strøm til nye og eksisterende kunder på en bedre måte i inntektsrammereguleringen. De nye variablene skal reflektere kostnadsstrukturen for distribusjonsnett mer nøyaktig enn dagens variable. Som en del av denne prosessen har THEMA levert to analyser av ulike metoder for å beregne effekt og måle verdien av leveringspålitelighet i strømforsyning.
Den norske tilsynsmyndigheten for energi (NVE-RME) er ansvarlig for inntektsrammereguleringen av nettselskapene. Tillatte inntektsnivåer bestemmes gjennom en benchmarking-prosess der nettselskapene sammenlignes basert på hvor kostnadseffektivt de løser oppgaven med å levere strøm til kundene. I gjeldende inntektsrammeregulering er oppgaven representert av tre parametere; antall kunder, antall nettstasjoner og lengden på kraftledninger i høyspentfordelingsnettet.
Ettersom forbrukermønstre i distribusjonsnettet endres på grunn av teknologiske endringer som for eksempel mer distribuert produksjon, lokal lagring og ladeinfrastruktur for elbil, bør parameterne tilpasses for å fange de resulterende endringene i nettselskapenes oppgaver. I to prosjekter for NVE-RME har vi undersøkt parametere som gjenspeiler innsatsen knyttet til å levere kraft over lange avstander (effektdistanse/power distance), og møte kundenes etterspørsel etter leveringspålitelighet (etterspørsel etter leveringspålitelighet / supply of reliability).
Et viktig kriterium for begge parameterne er at de er eksogene, dvs. at de fanger utfordringene knyttet til oppgaven uten at de påvirkes av valgene til hvert enkelt nettselskap.
Effektdistanse
NVE-RME identifiserte “effektdistanse” som en passende parameter for å gjenspeile både etterspørselen og avstanden kraften må overføres til hver kunde. Effektdistansen er definert som summen av overført effekt multiplisert med avstanden til hvert målepunkt, og reflekterer fordeling av etterspørsel i et nettområde. THEMA har arbeidet med formulering, beregning og tolkning av effektdistanseparameteren gjennom en serie prosjekter for NVE-RME siden 2018. Nå har begrepet effektavstand som en parameter i banchmakingen modnet til et nivå der det kan brukes til å analysere ekte nettsystemer.
I rapporten “Methods for calculating power and energy distance” undersøker vi forskjellige beregningsmetoder for å beregne effektdistansen i høyspennings- og lavspennings distribusjonsnett. I høyspeningsnettet ble nettalgoritmer for å bygge et idealisert nett basert på kundenes plassering og etterspørsel utviklet og testet på konsesjonsområdene til fire norske nettselskaper. I lavspenningsnettet undersøkte vi tre metoder som er mer egnet for store datasett. I høyspentnettet anbefaler vi å bruke en idealisert nettmetode som tar høyde for den marginale økningen i kraftavstand («artificial grid method»). I lavspentnettet foreslår vi å undersøke nærmere metodene for kundetetthet og vinkelnærhet. Vi anbefaler også at robustheten til metodene testes på et større datasett, fortrinnsvis fra alle nettselskaper i Norge.
Etterspørsel etter leveringspålitelighet
Studien “Variables for measuring the task of supplying reliability in the distribution grid”, fokuserte på leveringspålitelighet i strømforsyning. Som utgangspunkt for analysen brukte vi de såkalte KILE-funksjonene (kostnad for ikke levert energi). Disse funksjonene gjenspeiler verdien av tapt belastning for forskjellige kundegrupper og kan derfor brukes til å kvantifisere kundenes behov for leveringspålitelig av kraft. Vi utførte en kvalitativ vurdering av to metoder for å innlemme kravet om pålitelighet i benchmarkingen: Gjennom å veie eksisterende parametere med et pålitelighetsmål, eller ved å innføre en egen parameter for leveringspålitelighet. Vi gjennomførte også en kvantitativ analyse for å illustrere den mulige effekten av forskjellige tilnærminger. Før en ny leveringspålitelighetsparameter kan innføres, er det imidlertid behov for ytterligere analyser.
