Norske kommuner og fylker har et eierskap på rundt 60 TWh i kraftproduksjon i grunnrenteskattepliktig vannkraft og i vindkraft gjennom ulike kraftselskaper. I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen foreslått å endre skattesystemet for norsk kraftproduksjon. Endringen går ut på innføring av et høyprisbidrag for vannkraft og vindkraft, økt grunnrenteskatt for vannkraft og innføring av grunnrenteskatt for vindkraft. Gjennom eierskapet til kraftproduksjon vil skatteforslaget innebære en omfordeling av kontantstrømmene mellom skatter og inntekter til kommuner og fylker. De fleste forslagene er nå vedtatt. Det er i praksis bare grunnrenteskatt på vindkraft som gjenstår.
I et nylig gjennomført arbeid for kommunesektorens organisasjon undersøker THEMA hvilke økonomiske konsekvenser det nye skattesystemet har for kommuner og fylker, herunder hvordan det påvirker verdien av deres eierskap i kraftselskaper. Basert på ulike scenarioer for utvikling i kraftpris estimerer vi verdien av eierskapet i kraftselskapene, med og uten det nye skattesystemet.
Under vårt normale prisscenario uten endringer i skattesystemet estimeres totalverdien av eierskapet til kommuner og fylker til 291 mrd. kroner, fordelt på henholdsvis 287 mrd. kroner i vannkraft i grunnrenteposisjon og 3.6 mrd. kroner i vindkraft før skatteforslaget. Eierandeler i småskala vannkraft er ikke med i dette estimatet.
Skatteforslaget innebærer at staten tar en betydelig andel av kontantstrømmen, og dermed blir utbyttekapasiteten, og da verdien av eierskapet, redusert. Med dette skatteforslaget estimerer vi at totalverdien av eierskapet vil reduseres med 24 prosent. Verdireduksjonen av egenkapitalen er dermed på 70 mrd. kroner, fordelt på 22 mrd. for høyprisbidraget og 48 mrd. for økningen i grunnrenteskatt. Tar vi også hensyn til gjeld i selskapene er verdireduksjonen på 30 prosent, hvilket gir et betydelig fall i fremtidig utbyttekapasitet.
For kommunalt og fylkeskommunalt eierskap i vindkraftverk er det relative verdifallet høyere, med et estimert verditap på 60 til 70 prosent av totalkapitalen. Utbyttekapasiteten er da ikke bare redusert for vindkraft, men det kan også oppstå behov for betydelig kapitaltilførsel for å møte låneforpliktelser.
Ettersom grunnrenteskatten på vannkraft trekkes fra i grunnlaget for eiendomsskatten, vil økt grunnrenteskatt gi redusert eiendomsskattegrunnlag og dermed redusert skatteinntekt til kommunene. Våre beregninger indikerer at eiendomsskatten fra vannkraft vil reduseres noe på lang sikt, anslagsvis 100 millioner kroner årlig i realverdi, men effekten på eiendomsskatten kommer først mot slutten av 2040-tallet. De første tiårene vil maksimumsverdiene for eiendomsskattegrunnlaget i stor grad begrense eller fjerne effekten av økt grunnrenteskatt.
