Paneldiskusjoner kan til tider være en kjedelig affære, med deltakere som gjentar kjente peong uten at noen reell diskusjon finner sted. Men ingen regel uten unntak, og paneldiskusjonen arrangert av THEMA og EWE i Berlin 13 oktober var nettopp et slikt unntak. Diskusjonen understreket behovet for raske, dype endringer i elektrisitetssystemet vårt.
De fem paneldeltakerne – inkludert representanter fra myndigheter, næringsliv og tenketanker – diskuterte de mest presserende reformene som trengs for å oppnå et fullt fornybart elektrisitetsmarked i Tyskland og EU. Paneldeltakerne var:
- Volker Oschmann, direktør for elektrisitet i det tyske Forbundsdepartementet for Økonomiske saker og Klimahandlinger
- Vera Brenzel, direktør for politiske saker og kommunikasjon i Tenne
- Torsten Maus, administrerende direktør i EWE NETZ GmbH, (DSO i Nord-Tyskland)
- Simon Müller, direktør, Agora Energiewende Tyskland
- Georg Zachmann, seniorstipendiat ved Bruegel
Paneldeltakerne fikk selskap av flere energieksperter ved EWEs kontorer, rett ved Berlins ikoniske Brandenburger Tor, for å diskutere de presserende reformene som trengs i det tyske og europeiske elektisitetsmarkedet. Hele THEMAs stab, som var i Berlin for en startegisamling, var også til stede.
Mens lysfestivalen malte fargerike fremtidsvisjoner på Brandenburger Tor utenfor vinduene, kastet den pågående invasjonen av Ukraina og den påfølgende energikrisen en skygge over diskusjonen som fant sted inne. Til tross for omstendighetene bidro diskusjonen med en detaljert vurdering av de nødvendige forutsetningene for å lykkes med å realisere et fullstendig fornybart elektrisitetssystem.
Delvis drevet av spørsmål fra salen identifiserte og diskuterte panelet en mengde små og store utfordringer. For eksempel er det nåværende saksbehandlingsregimet forankret i ideen om at status quo er en verdig situasjon, et premiss som ikke lenger er sant. Samtidig trenger vi ikke bare mye ny transport-, lagrings- og generasjonsinfrastruktur, den nye infrastrukturen må også være riktig plassert og motstandsdyktig mot cyberangrep og fysiske angrep. I mellomtiden glir de europeiske landene sakte fra hverandre når det gjelder subsidieordninger og prisbeskyttelsestiltak, og truer med å undergrave det felles energimarkedet og dermed sette forsyningssikkerheten i alvorlig fare. Det trengs heller bedre koordinerings- og samarbeidsmidler for å lykkes med å takle utfordringene som ligger foran oss.
Paneldeltakerne ble enige om fire prinsipper som bør danne hjørnesteinene i arbeidet med å løse dagens energikrise og forhindre fremtidige:
- Bygg så mye som mulig, så raskt som mulig: Status quo er ikke lenger en levedyktig situasjon. Vi må stimulere til investeringer i nettet, fornybar kraftproduksjon og alle slags fleksibilitetsalternativer.
- Bygg fleksibilitet: Fleksibilitet fortjener spesiell vekt, til tross for at den utgjør en del av infrastrukturbehovene ovenfor. Det tyske økonomidepartementet anslår at det vil være behov for 60 GW fleksible hydrogendrevne kraftverk bare i Tyskland. Nettkapasiteten vil i tillegg måtte bygges ut, og som et ledd i dette bør nettoperatørene gis en viss innflytelse over etterspørsel og produksjonsnivå i sine nett. EWE forklarte at aktivering av bare 5 % av nettets etterspørselsfleksibilitet i distribusjonsnettet effektivt vil doble nettets evne til å integrere intermitterende fornybar generasjon. Sterkere fokus på lokale prissignaler vil være en god måte å belønne og stimulere til fleksibilitet, også på tvers av landegrenser.
- Integrer planlegging: Utfordringene vi møter går på tvers av landegrenser, energibærere og infrastruktur. Derfor må løsningene uytvikles på tvers av disse dimensjonene. Rent praktisk betyr det: (i) å tenke på nettplaner og pristak kun på nasjonalt nivå vil øke kostnadene og utslippene; (ii) hydrogen og elektrisitet må tenkes sammen – hydrogenrørledninger kan være mer effektive når det gjelder transport av energi fra nord til sør-Tyskland; (iii) beslutninger om nettforsterkning må knyttes til beslutninger om RES-utvikling. Alt for ofte i Tyskland skjer nettforsterkning først lenge etter at overbelastning har blitt kritisk. Systemet bør søke å forhindre overbelastning i utgangspunktet i stedet for å være avhengig av det for investeringsinsentiver.
- Energisikkerhet: Russland er fremst i alles tanker når det gjelder energisikkerhet. Siden starten på Russlands invasjon av Ukraina har tysk import av solcellepaneler fra Kina økt kraftig. Å stole på kinesiske turbiner og solcellepaneler skaper imidlertid en annen kilde til forsyningsrisiko. Som sjefen for det tyske sikkerhetsbyrået BND nylig sa det: “Russland er stormen, Kina er klimaendringer.” EU bør bygge på sine velutviklede klimaplaner for å fremme sin industrielle energipolitikk (jf. US Inflation Reduction Act.), og dermed sikre at de elementene som er kritiske for energisikkerhet kan forsynes fra EU. Flere av paneldeltakerne understreket også behovet for at kraftinfrastrukturen skal beskyttes mot cyberangrep.
