Det siste året har det blitt klart for alle og enhver hvor avhengig Europa er av gass og fossile energikilder. Men foruten de raskt skiftende gass- og kullprisene vil Europas forsyningssikkerhet fremover også være sterkt påvirket av været. Når vi sammenligner effekten av 40 historiske værår, finner vi at antall timer med priser over 500 EUR/MWh, eller til og med over 800, varierer sterkt fra år til år, og dermed avhenger av været i det aktuelle året. Figuren under viser antall pristopper i Frankrike og Tyskland i 2023, gitt ulike historiske værår.
Pristopper kan oppstå som følge av ramping og høye oppstartskostnader, men kan også indikere utfordringer med forsyningssikkerheten. I høypristimer er inntekten til produsenter med lave kostnader ekstra høy, da det sannsynligvis er gass eller etterspørselsresponsen som setter prisene. Dette er grunnen til at EU-kommisjonen innfører spesifikke tiltak for å redusere etterspørselen i høypristimene.
For å analysere alvorlighetsgraden av problemer med forsyningssikkerheten så vi også på utnyttelsen av gassfyrt kapasitet i både Frankrike og Tyskland. Gass er i dag den dyreste teknologien. Hvis gassanleggene driftes på 100 prosent av tilgjengelig kapasitet, kan man hevde at det ikke finnes noen alternativ måte å forsyne markedet med elektrisitet på. I vårt scenario utnyttes gassenheter i Frankrike fullt i rundt 20 timer i 2023. Tysk gasskapasitet blir aldri fullt utnyttet, noe som indikerer ledig kapasitet i systemet. Dette tyder på at det franske systemet for tiden er mye strammere enn det tyske. I Frankrike er situasjonen et resultat av den reduserte tilgjengeligheten av kjernefysisk kapasitet. Resultatene på forsyningssikkerhet er kun veiledende, og en fullstendig forsyningssikkerhetsanalyse vil også måtte involvere detaljert nettmodellering.
For å motvirke den høye etterspørselen etter gass (og påfølgende høye strømpriser) har EU-kommisjonen vedtatt fire forskrifter, hvorav to er relevante for denne analysen:
- Redusert strømforbruk: Kommisjonen pålegger medlemslandene å (i) senke strømbehovet med 5 % i de 10 % dyreste timene hver dag og oppfordrer til å (ii) redusere det totale strømbehovet med 10 %. Vi analyserer effekten av både tiltak på gassforbruk og kraftpriser.
- Omfordeling av ekstraordinære inntekter fra kraftsektoren: Kommisjonen foreslår å samle inn ekstraordinær inntekt fra såkalte inframarginal produksjon som ikke er prissettende i markedet. Grepet er å innføre et midlertidig inntektstak for disse produsentene på 180 EUR/MWh. Vi vil analysere tilgjengelig inntekt per land under ulike scenarier for etterspørselsreduksjon.
- Omfordeling av ekstraordinære inntekter fra olje-, gass- og kullsektorene: Ikke relevant for denne analysen
- Utvidet mulighet for å beskytte små og mellomstore bedrifter: Ikke relevant for denne analysen
Detaljene i EUs forslag er beskrevet i et eget blogginnlegg, som du kan lese her.
Vi finner at etterspørselsreduksjon faktisk kan ha stor effekt både på prisene og på etterspørselen etter gass. For det første synker prisene betraktelig i de dyreste timene på døgnet under tiltaket «redusert strømforbruk i timene med høyest pris». Dette er illustrert i figuren under.
Samlet gjennomsnittspris påvirkes imidlertid ikke nevneverdig av dette. Gjennomsnittlig prisreduksjon er sammenlignbar med effekten av en samlet etterspørselsreduksjon på 1 prosent. En 10 prosents reduksjon av den totale etterspørselen vil ha sterkere effekt.
Gassetterspørselen vil også falle mest ved en generelt høy effektreduksjon gjennom året. Dette viser at gass ikke bare brukes i timer med høy etterspørsel etter elektrisitet. Frankrikes gassforbruk for kraftproduksjon vil for eksempel reduseres med 50 % ved en generell reduksjon av kraftbehovet med 10 %, da gass ofte brukes i marginen. Etterspørselen i Tyskland vil også avta drastisk. Andre land som vil spare mye gass er Spania og Portugal.
Midlene som blir tilgjengelige fra omfordelingstiltakene vil hovedsakelig tilfalle Frankrike og Tyskland, og vil krympe betraktelig med innføring av flere tiltak som reduserer etterspørselen. EU-kommisjonen kommer frem til omtrent det samme tallet som vi gjør: 25 milliarder euro i desember 2022 og Q1 2023, og 117 milliarder euro for hele året. Tallet er publisert av EU-kommisjonen i et faktaark som følger med forslaget. Dermed er våre estimater i samme størrelsesorden, spesielt siden vi ikke hensyntar langsiktige kontrakter. Hvorvidt alle disse midlene vil bli tilgjengelige eller ikke, på grunn av for eksempel RES-generatorer som opererer under feed-in-tariffer, gjenstår å se. Følgende graf viser fordelingen av inntekter over hele Europa i basisscenarioet for 2023.
Vil du lære mer om vår analyse av utviklingen i det europeiske kraftsystemet? Da bør du delta på vårt nettseminar den 10. november kl. 10.00. Her vil vi også se på Tysklands planer om å samle inntekter litt over utjevnede energikostnader (LCOE) fra inframarginale produsenter.
