2021 ble året da strøm gikk fra lavinteresseprodukt til å bli noe alle har en mening om. Mens fjorårets utvikling i kraftmarkedet ga sterkt fallende priser i første halvår, som kulminerte med priser under 5 EUR/MWh gjennom sommeren, har 2021 vist seg å bli diametralt motsatt. Vi har hatt stadig nye prisrekorder og store regionale prisforskjeller. Nå ser vi tresifrede priser. Samtidig har EU fortsatt sin energiomlegging og lagt fram planene «Fit-for-55» som skal sikre at klimamålene nås.

Kraftprisen i Norden steg, som Figur 1 viser, fra svært lave nivåer ved inngangen til 2021 og nådde 100 EUR/MWh i midten av september. I november ble det imidlertid satt flere rekorder, med 247 EUR/MWh i slutten av november som foreløpig toppnotering. Prisvolatiliteten har også til tider vært svært høy med enkelte vindfulle dager med svært lave priser, mens prisen raskt har økt igjen når gassfyrte kraftverk må dekke etterspørselen på kontinentet.

Situasjonen har vært eksepsjonell og skyldes et sammenfall av flere forhold som driver prisene oppover. Spørsmålet er om situasjonen bærer bud om en ny normal og om større politiske inngrep i markedsmekanismen framover.

Tørr sommer og høst

Etter tilsigsrekord i 2020, startet 2021 med rekordhøy magasinfylling. Gjennom en kald og nedbørfattig vinter falt magasinfyllingen raskt, og i slutten av juni var vannstanden i magasinene normal. Det tørre været fortsatte imidlertid, og allerede i midten av september var vi nede på det laveste fyllingsnivået som er observert for årstiden. Samtidig var det store regionale forskjeller med normal fyllingsgrad i nord og svært lav fyllingsgrad i sør. Den lave magasinfyllingen forklarer likevel bare en liten del av de høye prisene i høst.

Store prisforskjeller mellom nord og sør

Prisforskjellene mellom prisområdene har vært større enn vanlig. I høst har prisen i Sør-Norge til tider har vær mange ganger høyere enn i Midt- og Nord-Norge. Sammenfallet av lav overføringskapasitet mellom nord og sør og en langt bedre hydrologisk balanse i nord har gjort at utvekslingen mot utlandet har påvirket prisene i Sør-Norge mye mer enn i Nord-Norge.

Utnyttelsen av handelskapasiteten mellom Norge og Sverige spiller også en nøkkelrolle. Svenska kraftnät begrenser ofte kapasiteten mellom Norge og Sverige og mellom Sverige og Danmark på grunn av interne nettutfordringer i Sverige, noe som påvirker områdeprisen i Norge. I høst har de andre nordiske sentralnettselskapene åpent kritisert Svk for denne praksisen, og nå leter man etter sigende etter løsninger for å øke kapasitetsutnyttelsen.

Høye kvote- og gasspriser

Kraftprisen i Europa har jevnt over vær høyere enn i Norden, drevet av en kraftig økning i brensels- og CO2-prisene. Gjennom året har CO2-prisen steget fra 30 EUR/ton til over 80 EUR/ton skrivende stund. Prisoppgangen skyldes både tilstrammingen av kvotemarkedet som EU kom med i «Fit-for-55-pakken» i sommer, og endringer i brenselsprisene. I lange perioder har det vært mer lønnsomt å produsere kull- enn gasskraft, noe som har økt kvoteetterspørselen og drevet prisen oppover.

Gassprisen har mangedoblet seg gjennom 2021 på grunn av lave gasslagre: En kald vinter med høyt gassforbruk tømte gasslagrene, og redusert transportkapasitet både fra Russland, på grunn av brann i et russisk gassprosesseringsanlegg, og Norge, på grunn av vedlikehold, har ført til langsommere fylling av lagrene enn vanlig. Samtidig har etterspørselen etter gass i Asia vært høy som følge av at de asiatiske økonomiene prøver å ta igjen noe av den tapte vareproduksjonen under korona-nedstengningen. Dette har ført til en kraftig etterspørselsøkning etter flytende gass (LNG) og en kamp om gassen mellom Asia og Europa. Med mye gasskraftkapasitet på kontinentet bidrar økte gass- og CO2-priser til økte kraftpriser i kontinental-Europa og det påvirker også kraftprisene i Norge og Norden.

Lav vindkraftproduksjon i Europa

Som om ikke dette var nok, har det vært perioder med svært lav vindkraftproduksjon i kontinental- Europa både igjennom sommermånedene og høsten. I Tyskland har vindkraftproduksjonen stort sett vært under normalen i hele år. Både i juni, juli, september og november var vindkraftproduksjonen langt under normalen. For perioden juni-november var avviket på 7.7 TWh noe som utgjør om lag 15 prosent av normalt nivå. Og desember ser hittil ikke ut til å gi et positivt bidrag heller.

Dette har både påvirket kraftprisene direkte gjennom lavere kraftproduksjon, men også indirekte gjennom behov for mer gasskraftproduksjon som har dratt opp både gassprisen og kvoteprisen.

Nye mellomlandsforbindelser til Tyskland og England

I mai åpnet NordLink-forbindelsen mot Tyskland, og i november kom North Sea Link til England i drift. Med skyhøye priser i begge markedene og en betydelig netto eksport, har kablene også bidratt til økte priser, spesielt i Sør-Norge. Økt utvekslingskapasitet forventes å gi noe høyere gjennomsnittspris i Norge, men også til mindre prisvariasjon mellom år. Normalt skal økt utvekslingskapasitet gi lavere priser i tørrår enn det vi ellers ville hatt. Men i høst har sammenfallet av en situasjon med unormalt høye priser ute og en tørr sommer og høst i Norge, og økt utvekslingskapasitet, også gitt høyere priser hos oss.

Et sammenfall av omstendigheter har ført til de skyhøye prisene

Det er altså en rekke faktorer som har påvirket kraftprisen i 2021, men spørsmålet er hva som har påvirket mest og hvor mye de enkelte driverne betyr. Det har vi brukt kraftmarkedsmodellen vår, TheMA, til å svare på. Vi har analysert kraftprisen for 2021 forutsatt at gasspriser, karbonpriser og mellomlandsforbindelsene ble holdt på nivåene fra 2019 (2020 var et uvanlig år på grunn av virkningen av COVID-19 og en ekstrem hydrologisk situasjon). Deretter har vi testet virkningen av hver enkelt prisdriver.

Resultatene er vist i figuren under. (Merk at disse tallene refererer til gjennomsnittsprisene for hele 2021, så 2021-prisen er lavere enn dagens markedspris.)

Gjennomsnittlig systempris i Norden i 2019 var 38.9 EUR/MWh. Når vi bare tar hensyn til økningen i produksjonskapasiteten og forbruksutviklingen de siste par årene, ser vi at prisen ville vært rundt 16 EUR/MWh lavere i år hvis vi hadde hatt et normalt hydrologisk år, de samme brensels- og CO2-prisene og uforandret handelskapasitet.

Prisnedgangen oppveies imidlertid av høyere brensels- og CO2-priser. Kostnadsøkningen for gasskraft som følge av høye gass- og CO2-priser, gir det største enkeltbidraget til stigende priser i det nordiske kraftmarkedet.

Når det er sagt, har økningen i overføringskapasiteten til utlandet også trukket prisen opp. Vi anslår at de nye kablene har økt systemprisen med rundt 6 EUR/MWh i 2021. Utenlandskablene forklarer også i stor grad prisforskjellene mellom nord og sør: Effekten på prisene i Sør-Norge (NO2), der disse forbindelsene kommer i land, kan bli så høy som 13 EUR/MWh i år.

En tørr sommer og høst har også bidratt til prisoppgangen i 2021, selv om vi startet året med mye vann i magasinene. Utviklingen viser hvor raskt markedsforholdene kan snu.

Månedsvarslene peker mot en tørr og kald desember og første halvdel av januar, noe som vil gi fortsatt høye kraftpriser både i Europa og Norden. Hvor høye priser vi kan få, avhenger både av værutviklingen og hvordan gass- og CO2-prisene utvikler seg. De høye gassprisene vil trolig holde seg gjennom vinteren. Markedet tror imidlertid på en gradvis nedgang i gassprisene etter hvert og i de kommende årene, noe som også vil dra de nordiske kraftprisene ned mot 60 EUR/MWh.

Det forventes fortsatt områdeprisforskjeller mellom Nord- og Sør-Norge de kommende årene. Hvor store disse blir vil både avhenge av etterspørselsutviklingen i Nord-Norge og Nord-Sverige, men også av hvor store begrensninger som blir lagt på handelskapasiteten mellom Norge og Sverige.

Høyere mål og kraftigere virkemidler i EUs energi- og klimapolitikk

Utviklingen gjennom året viser blant annet at europeisk energi- og klimapolitikk har stor betydning for kraftprisene i Norge. I 2021 er det gjort betydelige tilstramminger i europeisk klimapolitikk som også vil få stor betydning både for det norske energimarkedet og norske målsetninger og initiativer for å kutte utslipp og for grønn industriutvikling.

I april ble EUs medlemsstater og Europaparlamentet enige om å heve EUs klimamål fra 40 til 55 prosent utslippskutt innen 2030. Skal målet nås, fordrer den en kraftig økning i omstillingstakten i energisystemet. EU understreker imidlertid at den grønne omstillingen er en vekststrategi, der målet er å skape inntekter og arbeidsplasser ved å gi grunnlag for ny industri og næringsvirksomhet.

I sommer la Europakommisjonen fram første del av en omfattende virkemiddelpakke for å nå målene, den såkalte fit-for-55-pakken. Virkemidlene vil påvirke alle næringer i europeisk økonomi. Blant de sentrale grepene som foreslås er:

• Innstramming av kvotemarkedet for å sikre 61 prosent utslippskutt i 2030 målet mot 2005-nivå (opp fra 43 prosent). Utslipp fra maritim sektor innlemmes i kvotemarkedet, mens reglene for kvoter i luftfarten strammes inn.
• Økte krav om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor. På EU-nivå heves målet fra 29 prosent til 40 prosent utslippskutt innen 2030 (målt mot 2005-nivå). Et nytt kvotemarked for bygg og veitransport foreslås innført fra 2025.
• Innføring av en avgift på CO2-innholdet i utvalgte importvarer (karbontoll) som aluminium, sement, jern og stål, kunstgjødsel.
• Økte mål for blant annet fornybarandel, energieffektivisering og lavutslippstransport.

I desember kom forslaget til andre del av virkemiddelpakken. Her foreslår kommisjonen blant annet en rekke endringer i markedsregelverket for gass. Endringene skal legge til rette for og stimulere til økt opptak av lav- og nullutslippsgasser som biometan og hydrogen. Samtidig foreslo Kommisjonen et revidert bygningsenergidirektiv, med økte målsetninger og strammere regelverk.

Flere av forslagene er kontroversielle innad i EU, og forslaget om karbontoll møter også motbør fra store handelspartnere som USA og Kina. Virkemiddelpakken skal diskuteres og endelig vedtas i diskusjoner mellom medlemsstatene og Europaparlamentet, en prosess som gjerne kan ta 1,5-2 år.

I tillegg til Fit-for-55 foregår et parallelt arbeid med EUs taksonomi for bærekraftig finans. Regelverket sender viktige signaler om hvilke typer aktiviteter som vil være i tråd med EUs langsiktige energi- og miljøpolitikk. Og i disse dager ventes nytt regelverk for kjernekraft og naturgass.

Klimatoppmøtet i Glasgow – går i riktig retning, men for kort

Klimatoppmøtet i Glasgow, COP26, kan oppsummeres som et utilstrekkelig, men likevel langt skritt i riktig retning. Flere land har gått ut med høyere klimamål og en rekke viktige initiativer er lansert. Det britiske formannskapet understreket likevel at mulighetene for å begrense global oppvarming til 1,5 grader nå henger i en tynn tråd, og fordrer at det raskt tas omfattende grep for å kutte utslipp.

Samtidig ble det meldt om en bedre samarbeidsånd mellom landene enn på tidligere klimatoppmøter, og det ble oppnådd viktige framskritt på en rekke områder. Blant annet kom man til enighet om et regelverk for global handel med klimakvoter, at rike land skal øke støtten til klimatiltak i utviklingsland og en vidtrekkende avtale for å forhindre avskoging.

Ny regjering og ny plattform

Det grønne skiftet og de økte ambisjonene for EUs klima- og energipolitikk preger også norsk energi- og klimapolitikk. Utviklingen stiller markedene og forvaltningen overfor en rekke utfordringer og problemstillinger som må finne sin løsning. I Hurdalsplattformen peker den nye regjeringen som tiltrådte i oktober, en rekke mål for energi- og klimapolitikken som blir sentrale framover:

• Utslippene i Norge skal kuttes med 55 prosent til 2030, bl.a. gjennom elektrifisering og avkarbonisering av transportsektoren, og utvikling av en sammenhengende verdikjede for hydrogen.
• Konkurranseevnen til norsk kraftintensiv industri skal styrkes, bl.a. ved å sørge for tilstrekkelig krafttilgang og nettkapasitet til eksisterende kraftintensiv industri og ny, grønn industriutvikling. Elektrifisere og avkarbonisere transportsektoren
• Det skal gjennomføres tiltak for å motvirke negative fordelingsvirkninger av klimapolitikken og energiomstillingen

Erklæringen understreker også at det nordiske og europeiske kraftsamarbeidet skal styrkes og videreføres i tråd med norske interesser.

Det er ellers nok å ta tak i. Blant områder som skal utredes nærmere nevnes: Samlet plan for fornybar kraftproduksjon, herunder infrastruktur for havvind, basert på vannkraft, småkraft, havvind og vindkraft på land; Sammenhengen mellom krafteksport og forsyningssikkerhet; Nettariffer som ivaretar industrien bedre og er geografisk utjevnet; Utvidet statlig ansvar for nettinfrastruktur der den trengs og når den trengs, herunder redusere konsesjonsbehandlingstiden; Storstilt satsing på havvind og utvikling av nettinfrastruktur på sokkelen; Effektive ordninger for omlegging av næringstransport, etablere landstrøm og stimulere til økt bruk av biodrivstoff, fossilfrie flyplasser og infrastruktur for klimavennlig tungtransport og skip.

Vi går spennende tider i møte

Her hjemme har de høye prisene rammet forbrukerne hardt og har dominert debattprogrammer og avisspalter til tider – nesten på høyde med både Delta- og Omikron-variantene.

En så sterk prisoppgang som den vi har sett i høst, rammer åpenbart forbrukerne hardt, og politikerne har kommet på banen med flere virkemidler for å kompensere husholdningene for økte strømutgifter gjennom vinteren. Elavgiften er satt ned, bostøtten er økt og det er kommet en egen støtteordning for studenter. Og nå, rett før jul, kom det en støttepakke som innebærer at staten tar en del av den store økningen i strømregningen i vinter for nesten alle husholdningene.

Tiltakene som er vedtatt hittil, er ment å avhjelpe den eksepsjonelle situasjonen vi ser i markedet nå. Men vi må nok også framover forvente store svingninger i markedene som vil slå inn over Norge og norske forbrukere og politikere. Og at det vil komme forslag om endringer i organiseringen av markedene og reguleringene som vil gripe mer eller mindre inn i både prisdannelse og handel. Det blir ikke noe mindre krevende – eller viktig – å finne veien som både leverer på det grønne skiftet og som gir akseptable konsekvenser for husholdninger og næringsliv. Spenningen for oss som jobber med energi og klima kommer til å holde seg.

Med dette ønsker vi alle våre samarbeidspartnere og kunder en riktig god jul og et godt nytt år!